torsdag 15. november 2012

GREYT!

Det siste året har jeg fulgt med på Finn og dyreomplasseringenes nettsteder på utkikk etter den perfekte hund til min lillesøster og hennes mann. Vel, det er bare de selv som kan avgjøre hva som er den perfekte hund for dem, men jeg har uansett hatt moro av å se etter gode kandidater.

Og ettersom året har gått, har jeg kommet med stadig nye forslag ut fra deres ønsker om hund. Det er tydelig at det har vært en tankeprosess for dem å prøve å finne ut av hva slags hund som passer inn i deres liv. Det er tross alt en stor avgjørelse å ta til seg en firbein kompis.. det blir nesten som om å få et barn i hus!

Hvis jeg skal komme med noen tips til alle som tenker på å skaffe hund, så vil jeg anbefale å tenke gjennom hvordan hverdagen ser ut. Lange dager på jobb? Er du vanligvis sliten og trett slik at det vil bli vanskelig å komme seg ut på tur i allslags vær? Kanskje tidlig om morgenen hver dag - også helger - og sent om kvelden. Liker du å reise? Kan du ta med hunden? Kaféer, restauranter, konserter og gallerier. Kan hunden være hjemme alene eller trenger du hundevakt? Har du økonomi til å gi en hund alt den trenger - noe som utgjør en ikke ubetydlig sum over årene. Hvordan ser hjemmet ditt ut? Tåler du hår, lukt, hundesenger? Hva med møbler og gulv - er det greit at de får merker etter hundetenner og -klør? Er det i orden for familien din at du tar med hunden på besøk?

Så, når alt dette er tatt i betraktning, når fornuften har talt, så er det enda en veldig viktig ting å huske på; det nye familiemedlemmet skal ogtale til hjertet. En må falle for det nye familiemedlemmet og synes at nettopp ens egen hund er verdens vakreste og beste!

Jeg må innrømme at små hunder ikke ligger øverst på ønskelisten min.. Hadde en av de minste rasene passet best hos oss p.g.a. sine egenskaper, så er jeg ikke sikker på om jeg hadde valgt å ha hund. Heldigvis har vi funnet våre perfekte pelskamerater - et par hunder som passer oss og vårt liv som hånd i hanske.. og de er store og gosselige med skjegg og grått ragg, skikkelge kosebamser som sover det meste av dagen men som elsker å ut på tur i skog og mark, liker alle andre hunder og mennesker, er bare snille og vennlige og gjerne blir med oss på biltur og på besøk til familie og venner.

Da vi først hadde tatt avgjørelsen å skaffe hund, begynte jeg å friske opp hukommelsen og lese om forskjellige raser. Jeg hadde nokså god oversikt fra før (har lenge ønsket meg hund og har lest bøker om hunderaser fra perm til perm utallige ganger), men kriteriene for hundehold hadde forandret seg over årene. Våre ønsker var en stor hund, kattevennlig, blottet for vakt- og vokteregenskaper, rolig inne med et moderat morsjonsbehov, uten trang til de store mentale utfordringene.

Den hunden jeg først kom frem til, var greyhounden. Den passet inn hos oss på alle måter ut fra beskrivelsene. Det var bare det, at min mann synes den så noe puslete og tynn ut. Han likte heller ikke tanken på å ha en hund som må ha jakke på når det er kaldt ute.. Greyhounden talte altså ikke til hjertet hans. Hjortehunden ble det kompromisset som viste seg å skulle sitte som et skudd. Vi er begge helt "forelsket" i vår hjortehund og synes hun er fantastisk! Senere har vi også fått en irsk ulvehund i hus. Han er et livlig tilskudd til familien, noe ung enda, men med konturene av en rolig og verdig rase, staselig av utseende og med et herlig gemytt.

Bildet er hentet fra dyrevernforeningen NeverNeverLand som driver med omplassering av greyhound og lurcher, eksracere fra Irland. De gjør en flott jobb, og én gang skal vi adoptere en greyhound fra NeverNeverLand. Det er både min mann og jeg enige om.

Det må nevnes at han nå har endret syn ang. greyhounden. For etter å ha blitt kjent med en myndesjel, så synes han væremåten er viktigere enn utseende. De er så utrolig forsiktige, snille, kloke og herlige - ikke som noen andre hunder. Han synes til og med at det er greit at hjortisen vår får dekken på i høstregnet og har akseptert et rosa pyntehalsbånd med glitrende "diamanter"!

Min søster og hennes mann har også bestemt seg for greyhound. Ikke bare passer denne nydelige hunden inn i deres livsstil, men den har nok fått innpass i deres hjerter også - og hvem kan la være å like et så mykt blikk? Et par myndeøyne sier alt; de speiler en gammel sjel, klok, vennlig og familiekjær. Så nå gleder jeg meg til familieforøkelse, kan nesten ikke vente til jeg blir "tante" til en greyhound! Det kommer til å bli GRRREYT!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar