Charangas Faro Floyd, "Tiny", nesten 2 år gml. |
søndag 28. juli 2013
Mitt fineste bilde..
Må bare dele et bilde av Tiny i anledning at han fyller 2 år den 31. i denne måneden. Jeg synes bildet ble ganske bra - det er ellers ikke så lett å få et portrett av dette virrehodet! Det er tatt for noen få dager siden på vår morgentur til tisteljordet. I en serie på 5-10 bilder, hvor han spiser gress på de fleste, dukket dette opp:
Tur til Lolandsvannet med ULVEHUND I AGDER
Jeg må si vi har en utrolig flott ulvehundgruppe her på Sørlandet! Både trivelige hunder og veldig koselige eiere. Det er umulig å ikke trives på tur med denne gjengen! I dag ble selv gamlemor Inky med. Jeg har bekymret meg for henne i det siste - hun har nesten ikke orket noen ting, bare ligget hjemme og sovet. Regnværet som brakte med seg litt kjøligere utetemperaturer i dag, gjorde visst susen. Hun spratt opp da vi skulle gå og ville gjerne være med! Det deilige og varme sommerværet vi har hatt de siste ukene har nok tatt hardt på henne..
Tiny har også ligget mye rundt og slengt i huset eller på terrassen i denne varmen. Derfor hadde han nok samlet opp endel energi før treffet vårt i dag. I nesten 2,5 time sprang han rundt og lekte med alle de andre ulvisene! Inky lekte ikke, men hun fikk både kos og godis, en fin tur og godt selskap. Hun liker egentlig ulvehundene, tror jeg. Sist hun traff en hjortehund, løp hun og gjemte seg bak Tiny og Lloyd! Kanskje hun tror at hun også er ulvehund nå, etter å ha vært så mye sammen med dem..?
Vi begynner å bli noen stykker i gruppa vår. På turen i dag var det 7 ulvehunder med! Valpene Pepsi og Aron, to kullsøsken. Guttejenta Tyra, som hadde sin første løpetid. Bestekompisene Trier og Lillemor. Tiny og hans bestis Lloyd. I tillegg var det med en gammel hjortepølse (Inky, selvsagt) og to små affenpinschere, Sam og Aero. Jeg skal si det ble liv da (nesten) hele gjengen løp store runder over sandstranda og gjennom vannet! Det ble litt mørke bilder, men vi hadde i det minste oppholdsvær det meste av turen! Her er i alle fall noen av bildene jeg tok i dag:
Det pleier ikke være så mange folk inne ved Lolandsvannet, men i dag traff vi på både joggere, turgåere med barnevogner og med firbeinte kompiser. Vi lot skjeggebusene løpe løs (utenom Elin, for Lillemor ble midlertidig døv og Trier kunne finne på å vise litt for stor interesse for løpetids-Tyra), men tok dem inn hver gang det kom noen. Så ventet vi i grøftekanten til de hadde passert. I et uoppmerksomt øyeblikk løp Tiny fra meg for å hilse på en jogger med en plotthund. Jeg travet for å hente ham og beklaget bøllens oppførsel. Mannen ble ikke sint, men sa at han var redd for aggressive hunder siden hans hund var blitt angrepet og bitt tre ganger. Heldigvis så han at Tiny er en vennlig kar! På vei tilbake fra joggeturen sin, måtte han til og med stoppe for å hilse på alle sammen! Jeg blir så glad når folk opplever hvor snill ulvehunden er - på tross av et imponerende utseende. De er faktisk like snille som de er store..
Nå er mine to pelskamerater mette på inntrykk og har brukt opp energien for dagen, så nå ligger de strødd her i stua og sover tungt og drømmer. Selv ikke et uventet besøk fikk dem til å reise seg fra sine gode senge- og sofaplasser for å hilse.. Jeg har også funnet meg en plass i sofaen, litt godis og en kopp te, kikker på bildene fra turen og gleder meg allerede til neste treff med ULVEHUND I AGDER.
Inky koser seg og forteller alle om det! |
Inky med noen av ulvehundene. |
En av de unge guttene som var med på turen og en lang, lang rekke ulviser! |
Inky passer på stranden mens de andre bader - hun liker ikke vann.. |
Ove med sin lille Pepsi. I forgrunnen Aron og busene Tyra, Tiny og Lillemor. |
Fra venstre: Trier, Tiny, Lillemor, Tyra, Aron og Lloyd. |
Det pleier ikke være så mange folk inne ved Lolandsvannet, men i dag traff vi på både joggere, turgåere med barnevogner og med firbeinte kompiser. Vi lot skjeggebusene løpe løs (utenom Elin, for Lillemor ble midlertidig døv og Trier kunne finne på å vise litt for stor interesse for løpetids-Tyra), men tok dem inn hver gang det kom noen. Så ventet vi i grøftekanten til de hadde passert. I et uoppmerksomt øyeblikk løp Tiny fra meg for å hilse på en jogger med en plotthund. Jeg travet for å hente ham og beklaget bøllens oppførsel. Mannen ble ikke sint, men sa at han var redd for aggressive hunder siden hans hund var blitt angrepet og bitt tre ganger. Heldigvis så han at Tiny er en vennlig kar! På vei tilbake fra joggeturen sin, måtte han til og med stoppe for å hilse på alle sammen! Jeg blir så glad når folk opplever hvor snill ulvehunden er - på tross av et imponerende utseende. De er faktisk like snille som de er store..
Simone forbarmet seg over en litt furten hjortis.. |
To fornøyde pelskamerater! |
mandag 22. juli 2013
Våre åttebeinte husokkupanter!
For et år siden kom mannen tilfeldigvis over en Grammostola rosea/ Rød chile som trengte et nytt sted å bo. Tommy forbarmet seg over den og tok den med hjem.. Vi kalte den Chili (jeg sier den fordi det er ikke så lett, les: nesten umulig, for en amatør å bestemme kjønn på en tarantella) og parkerte terrariet på blåbærskjenken i stua. (Mitt fine bruktkjøp som ble malt i en farge som minner om blåbærjoghurt, derfor navnet "blåbærskjenken").
Ikke lenge etter følte jeg at det var svært urettferdig at bare mannen skulle få ha sånt et fint kjæledyr, så jeg begynte å undersøke mulighetene for å få tak i noe litt annerledes. Ved en tilfeldighet kom jeg over reptilfreaks.no's kjøp- og salgsannonser. Plutselig fikk vi blod på tann. Her kan en nemlig få kjøpt slings (babytarantellaer) for en rimelig penge. Vi gikk sånn passelig agurk og bestilte et halvt dusin bittesmå åttebeinte. De fleste av dem er for nybegynnertarantellaer å regne, men i tillegg anskaffet vi et såkalt wild card, nemlig en Lampropelma violaceps, også kalt Singapore blue. Den blir opp mot 23-24 cm i diameter og får en strålende koboltblå farge. Den regnes for å være svært aggressiv og veldig rask. Såkalt doublekcaging (sette terrariet oppi et større terrarie når en skal mate/gjøre rent) er anbefalt men ikke alltid bombesikkert. De kan allikevel klare å stikke av og dette er en bøgger som helst ikke skal bevege seg fritt rundt i huset..
Vi gjorde en fatal nybegynnerfeil - de fikk altfor store terrarier. Vi kjøpte små plastikkakvarier med lokk og boret hull langs begge langsidene. Deretter innredet vi dem for å etterligne deres i det fri foretrukne habitat. F.eks. en av dem er en såkalt ørkenboer. Den fikk sand og stein. En annen liker seg i fuktig skogbunn. Den fikk kokostrevler, tørt løv og barkbiter. Idéen er god nok, men slings er bittesmå! De forsvant alle som en ut av syne og det tok lang tid før vi så noen av dem igjen! Vi var en stund nervøs for at vi hadde tatt livet av de små babyene våre. Men det hadde vi altså ikke. En formiddag oppdaget jeg en edderkopp på vaskerommet som ikke så helt ut som våre "vanlige" husedderkopper. Plutselig gikk det opp for meg at jeg stirret vår African horned baboon-tarantella i hvitøynene (de har mange). Uæææ! Den ble fluxens innfanget og anbrakt i et adskillig mindre terrarie. I tillegg måtte vi tape endel av luftehullene i lokket fordi mange av tarantellaene var små nok til å rømme ut gjennom dem..
Sum summarum mistet vi tre, deriblant en stor og fin Giant Brazilian whiteknee. Neste gang vi bestilte, fikk jeg en ny slik. Den er så utrolig fin - dessuten liker jeg at den er rimelig hysterisk. Det gjør det så mye mer spennende med foringstid! I sommer har vi atter latt oss friste til å utvide samlingen. Våre favoritter er definitivt Brachypelma-gruppen. De er enkle å holde, de spiser og vokser godt - og flere av dem skal være rimelig vennligsinnede, i den grad en tarantell kan kalles dét! Når de nye kommer i hus i løpet av noen få dager, vil vi huse til sammen 11 fascinerende og fargerike tellaer. Her er de alle sammen, selv om jeg har lånt bilder av dem på nettet. Våre er nemlig ganske små og ubetydelige enda. De som viser seg å være hanner, vil til sammenligning bli små og mindre fargerike enn hunnene. Førstnevnte lever 2-3 år mens "damene" kan bli opp mot 15 år gamle! potensielt kan vi bli sittende med stua full av gedigne insekter som hobby i en alder av 55-60 år, hehe..
Jeg skal ta bilder av våre egne og blogge om hver enkelt av dem etter hvert. De har helt klart hver sin "personlighet", i alle fall særegenhet, hver sin jaktteknikk, appetitt, hver sin måte å bygge bo osv. En ting er sikkert - de er alle både fascinerende og vakre skapninger.. på sin måte (hilsen araknofoben!).
Grammostola rosea / Rød cile / CHILI |
Ikke lenge etter følte jeg at det var svært urettferdig at bare mannen skulle få ha sånt et fint kjæledyr, så jeg begynte å undersøke mulighetene for å få tak i noe litt annerledes. Ved en tilfeldighet kom jeg over reptilfreaks.no's kjøp- og salgsannonser. Plutselig fikk vi blod på tann. Her kan en nemlig få kjøpt slings (babytarantellaer) for en rimelig penge. Vi gikk sånn passelig agurk og bestilte et halvt dusin bittesmå åttebeinte. De fleste av dem er for nybegynnertarantellaer å regne, men i tillegg anskaffet vi et såkalt wild card, nemlig en Lampropelma violaceps, også kalt Singapore blue. Den blir opp mot 23-24 cm i diameter og får en strålende koboltblå farge. Den regnes for å være svært aggressiv og veldig rask. Såkalt doublekcaging (sette terrariet oppi et større terrarie når en skal mate/gjøre rent) er anbefalt men ikke alltid bombesikkert. De kan allikevel klare å stikke av og dette er en bøgger som helst ikke skal bevege seg fritt rundt i huset..
Vi gjorde en fatal nybegynnerfeil - de fikk altfor store terrarier. Vi kjøpte små plastikkakvarier med lokk og boret hull langs begge langsidene. Deretter innredet vi dem for å etterligne deres i det fri foretrukne habitat. F.eks. en av dem er en såkalt ørkenboer. Den fikk sand og stein. En annen liker seg i fuktig skogbunn. Den fikk kokostrevler, tørt løv og barkbiter. Idéen er god nok, men slings er bittesmå! De forsvant alle som en ut av syne og det tok lang tid før vi så noen av dem igjen! Vi var en stund nervøs for at vi hadde tatt livet av de små babyene våre. Men det hadde vi altså ikke. En formiddag oppdaget jeg en edderkopp på vaskerommet som ikke så helt ut som våre "vanlige" husedderkopper. Plutselig gikk det opp for meg at jeg stirret vår African horned baboon-tarantella i hvitøynene (de har mange). Uæææ! Den ble fluxens innfanget og anbrakt i et adskillig mindre terrarie. I tillegg måtte vi tape endel av luftehullene i lokket fordi mange av tarantellaene var små nok til å rømme ut gjennom dem..
Sum summarum mistet vi tre, deriblant en stor og fin Giant Brazilian whiteknee. Neste gang vi bestilte, fikk jeg en ny slik. Den er så utrolig fin - dessuten liker jeg at den er rimelig hysterisk. Det gjør det så mye mer spennende med foringstid! I sommer har vi atter latt oss friste til å utvide samlingen. Våre favoritter er definitivt Brachypelma-gruppen. De er enkle å holde, de spiser og vokser godt - og flere av dem skal være rimelig vennligsinnede, i den grad en tarantell kan kalles dét! Når de nye kommer i hus i løpet av noen få dager, vil vi huse til sammen 11 fascinerende og fargerike tellaer. Her er de alle sammen, selv om jeg har lånt bilder av dem på nettet. Våre er nemlig ganske små og ubetydelige enda. De som viser seg å være hanner, vil til sammenligning bli små og mindre fargerike enn hunnene. Førstnevnte lever 2-3 år mens "damene" kan bli opp mot 15 år gamle! potensielt kan vi bli sittende med stua full av gedigne insekter som hobby i en alder av 55-60 år, hehe..
Brachypelma albiceps / Mexican golden red rump / ÅSTA |
Brachypelma albopilosum / Honduran curlyhair / HONDA |
Brachypelma boehmei / Mexican fireleg (rustleg) / AINA |
Brachypelma emilia / Mexican redleg (fireleg) / EMILIE |
Brachypelma vagans / Mexican red rump (black velvet) / GUDRUN |
Ceratogyrus marshalli / African horned baboon / FURIA |
Chromatopelma cyaneopubescens / Greenbottle blue / IRIS |
Lasidora difficilis / Brazilian red birdeater / SELLERS |
Lampoprelma violaceps (-ceopes) / Singapore blue / FIONA |
Acanthoscurria geniculata / Brazilian giant whiteknee / BRIDGET |
Jeg skal ta bilder av våre egne og blogge om hver enkelt av dem etter hvert. De har helt klart hver sin "personlighet", i alle fall særegenhet, hver sin jaktteknikk, appetitt, hver sin måte å bygge bo osv. En ting er sikkert - de er alle både fascinerende og vakre skapninger.. på sin måte (hilsen araknofoben!).
fredag 19. juli 2013
Endelig sommer!
Endelig kom sommeren!
Min mann har omsider avsluttet de fleste jobbrelaterte prosjekter og arbeidsoppgaver og bestemt seg for å ta noen ukers ferie før skolen starter opp igjen i august. Sønnen har fått sitt skolevalg oppfylt og kan puste lettet ut og samle krefter til ny dyst. Og jeg..? Jeg bruker sommeren til å få realisert vinterens og vårens hagedrømmer - eller, jeg gjør et tappert forsøk i alle fall. Denne sommeren ville jeg gjerne få satt opp et gjerde i skråningen bak huset slik at hundene kan ha en egen tumleplass. Der kan de snuse og undersøke, grave og klatre. Dessuten vil en skikkelig sti ned til myra gjøre det veldig enkelt å bruke det som et utgangspunkt for tur. Mellom oss og Lolandsheiene er det et utrolig flott turterreng hvor vi ikke kan gå oss vill! Det er nemlig ringet inn av Rv9, 454 mellom Øvrebø og Vennesla og 57 som går i en stor bue mellom disse, over Loland. Her er noen bilder fra turen i morges..
Turen bak huset er helt fantastisk - vi er heldige som bor på et sted som dette, synes jeg. Akkurat nå er det som et eventyr.. Myra bak huset vårt er innringet av bregner som strekker seg opp til brysthøyde. De står der og lager en sval urskog for pusen vår Sofus - dette er hans rike og han regjerer her som en liten løve. Ute på myra (som vi kaller det, selv om det etter hvert har tørket opp til en eng) er det store felt med geitrams. De blomstrer nå i lilla. Omkring er det markblomster av alle slag, gule, blå og hvite. Strå av forskjellig art, lårhøyt og lett - bølger i det minste vinddrag og gir en følelse av å være være på havet. Et hav av strå. I skogen er nå blåbæra store og søte - alt regnet og påfølgende sol og varme har gjort underverker. Jeg fant til og med molter nede på myra ved skolen!! Der nede blomstrer myrull og lyng. Det lukter honning. Små blålilla orkideer vokser også der - tror de er fredet, men er ikke sikker..
Etter å ha passert gjennom furuskog og blåbærlyng, kommer det et felt med hvite bjørkestammer. Mellom bjørketrærne vokser et mykt, limegrønt gress. Det er ikke mye undervegetasjon som f.eks. einer her - tror det er fordi det har gått sau og beitet her for en tid tilbake. Restene av et gammelt gjerde viser hvor grensene går mellom bondegårdene som ligger på hver side av turområdet vårt. I utkanten av det limegrønne gresset, vokser massevis av små, gule blomster. Jeg har glemt hva de heter, men roten kan brukes til å farge lin helt rødt. På andre siden av en liten stripe små, buskaktige bjørketrær, er det en liten eng som er fullstendig overgrodd med lillablomstrende tistler. Det er så vakkert at jeg forbanner mitt hobbykamera som slett ikke klarer å yte det rettferdighet..
I morgen har vi planlagt en tur til Lindesnes. Det skal bli godt å tilbringe en dag ute ved sjøen. Jeg håper på en liten bris.. og lurer på om jeg skal ta med gamlemor Inky. Hun har tålt varmen veldig dårlig denne sommeren. Virker trett og slapp hele tiden - lille gollet mitt. Vi går en liten tur, en halvtimes tid, tidlig om morgenen. Før solen har fått skikkelig tak, er det ikke mer enn rundt 15-18 grader ute. Allikevel har hun hengt etter, benytter enhver sjanse til å legge seg ned og virker i det hele tatt som om hun bare vil ligge hjemme og sove. Hun begynner å merke alderen, min kjære langsnute, som jeg er så inderlig glad i. Håper hun føler seg bedre når høstdagene kommer med frisk luft og lavere temeraturer.. I mellomtiden får hun kalde omslag (badehåndkler lagt i frysen en stund), vifte helt for seg selv, kjøleelementer under madrassen og en og annen isbit som avkjølende godis :-) Både Inky og Tiny liker Friskis. Men de får ikke sjokoladen, da.
Hagen i full flor - som en vakker bukett! |
Min mann har omsider avsluttet de fleste jobbrelaterte prosjekter og arbeidsoppgaver og bestemt seg for å ta noen ukers ferie før skolen starter opp igjen i august. Sønnen har fått sitt skolevalg oppfylt og kan puste lettet ut og samle krefter til ny dyst. Og jeg..? Jeg bruker sommeren til å få realisert vinterens og vårens hagedrømmer - eller, jeg gjør et tappert forsøk i alle fall. Denne sommeren ville jeg gjerne få satt opp et gjerde i skråningen bak huset slik at hundene kan ha en egen tumleplass. Der kan de snuse og undersøke, grave og klatre. Dessuten vil en skikkelig sti ned til myra gjøre det veldig enkelt å bruke det som et utgangspunkt for tur. Mellom oss og Lolandsheiene er det et utrolig flott turterreng hvor vi ikke kan gå oss vill! Det er nemlig ringet inn av Rv9, 454 mellom Øvrebø og Vennesla og 57 som går i en stor bue mellom disse, over Loland. Her er noen bilder fra turen i morges..
Myra bak huset.. |
Inky på tisteljordet - litt som Tussi, det sørgelige eselet i Ole Brumm.. |
Tiny koser seg på tur på tross av varmen! |
Min kjære, kjære hjortehund Inky. |
Ikke photoshoppet - fargen på dette gresset er helt uvirkelig! Limegrønt! |
Tiny går bananas i utkanten av myra. |
En trett og sliten Inky tar seg en liten hvil i gresset. |
Et øyeblikksbilde - og dermed kom fotografen også med i form av en skygge på ulven :-) |
Tiny i lyng og gress på vei til tisteljordet. |
Han er jo vakker, da, min Tiny. |
Inky har søkt tilflukt under benken sammen med lillepus Salsa. |
"Det er så vaaaarmt!" |
mandag 15. juli 2013
Vikingmarked ved Bronseplassen i Høvåg, sommeren 2013
Ved en tilfeldighet fikk jeg se et bilde av en vikingkledd gjeng med ulvehund som svært så passende rekvisitt. Jeg husket tidligere besøk til vikingmarkedet i Høvåg og bestemte meg for å bli med på moroa. Fikk masse råd og tips av ulviseier Thomas til hvordan jeg skulle lage drakten, så jeg satte igang. Sying er ikke mitt forté, for å si det mildt! Men med en stor porsjon nybegynnerflaks fikk jeg snekret sammen noe halvveis anstendig.
Faktisk ble ikke drakten helt gal, så jeg er litt stolt over første forsøk. Nå som jeg har vært på markedet og sett hvordan de andre gjør det - og hvordan drakten fungerer i praksis - har jeg noen tanker om forbedringer. Bl.a. ble den for vid over skuldrene, så disse må tas inn endel. Skal også korte inn på selene til front- og bakstykket. I tillegg får jeg spare til to store ovale brosjer til å holde selekjolen på plass - selene datt stadig ned og gjorde at hele kjolen hang på halv åtte. Jeg laget et belte av glassperler, men jeg skal kjøpe litt flere perler og heller lage et "smykke" som skal henge mellom de to brosjene - og se om jeg kan finne lær til et skikkelig belte. Trenger også en slags veske til nøkler, penger og kamera! (Ser litt dumt ut å komme labbende med kameraveska over skulderen i full vikingmundur!) Men ulvehund-rekvisitten Tiny var uansett en stor hit! Han passet drakten min som hånd i handske!
Jeg planla først en drakt med hvit, rød og blå lin, kantet med gullbånd, men etter å ha snakket med Thomas, angret jeg. Like greit, for jeg kunne godt ha blitt seende ut som det norske flagg med de fargene.. Jeg bestemte meg for å farge den hvite linen og heller droppe rødt og blått.
Inky ble med ut for å plukke pors, lyng og lav. Hun holdt utkikk og jeg plukket. Alt ble stappet i to store gryter og kokt noen timer før jeg satte dem til side og la ferdigklippede stykker av linstoff oppi - jeg hadde ikke tålmodighet til å la dem ligge så lenge, men de fikk svake grønngule nyanser. Hodetørklet lot jeg være hvitt.
Det står endel på nettet om å farge garn og stoff. Bjørkeblader skal gi gul farge, lav gir sort og lyng grønne nyanser. Det går an å få blått og rødt også, men for de gamle vikingene var dette forbeholdt de rike og kongelige. Jeg tilhører definitivt almuen..
Tiny ble med ut på terrassen hver gang et nytt stykke var klart til å henge opp på snora. Han er alltid veldig spent når jeg gjør noe for første gang. Følger nøye med og blir litt høytidelig - husker da jeg kjøpte nytt kamera. Tiny satt ved siden av meg mens jeg leste bruksanvisningen, satte i batteri og ordnet med skulderremmen. Jeg gjorde ham til gjenstand for første fotograferingsforsøk. Han satte seg til rette og så ut som et tent lys, kikket opp på meg med store, forventningsfulle øyne. Herliget, så skjønn han er!
Inky var med to av dagene, men hun likte seg ikke noe særlig. Hun syntes at alle de brølende mennene var teite. Bålplassene var teite. Solen og varmen var teit (hun gikk og la seg på en utstilling i skyggen av et telt i et uoppmerksomt øyeblikk.. Jeg følte meg så skyldig at jeg kjøpte et glass honning med bringebærsmak av teltets eiere). I det hele tatt syntes hun ikke det var så stas med vikingmarked.
Tiny, derimot, tok utfordringen på strak labb. Han reagerte ikke på trellemarkedet, hvor deltagerne levde seg inn i sine roller som vikinger, treller og kjøpmenn. Det ble slosskamp på liv og død, mye hyl og skrik - og brøling fra store menn med digre skjegg og bare overkropper. Tiny lå på bakken ved siden av meg med hodet i fanget mitt. Han reagerte heller ikke på gjøgleren som kastet ildfakler og store kniver i luften - selv om han snudde seg rundt og kikket på folk da de klappet.
Derimot ble han veldig lykkelig da han traff ulvehundkompis Finn på markedet! Finn ble også glad da han så Tiny - han ble så glad at eieren fikk en flytur, hehe.. Han er ikke alene om det - jeg har også innimellom fått merke at ulvehunden er stor og sterk.. selv "lille" Tiny! Ulvehunden vår, som nå begynner å bli voksen, hadde også et sammentreff med en stor kongepuddel. Den bjeffet og knurret til Inky - dét skulle ikke Tiny ha noe av. Han knurret tilbake! Jeg forstod først ikke at det var ham - jeg har ikke hørt Tiny knurre på den måten før. Men neste gang han knurret (hver gang Tiny har lært noe nytt, må han prøve det ut..) var jeg forberedt. Det var store og staselige Cæsar som ble fortalt hvor skapet skulle stå. Kanskje ikke så rart - Cæsar er kun 9 mnd. og veldig valpete enda. Tiny lar seg naturlig nok ikke imponere av størrelse og fokuserte på at akkurat da var han eldst og klokest. Han satte rett og slett den ivrige valpen på plass. Men det ville ikke strenge mor (meg) ha noe av, takk! Han fikk en flytur og måtte på mest forsmedelige måte tilbringe en timeout på bakken i liggende stilling. Etterpå reiste han seg og hilste rolig på Cæsar - før han prøvde seg på et sjokk-snuse-angrep på en stor og staselig hjortehundhann som også befant seg rett i nærheten!
Ny flytur og ny timeout på bakken. Han fikk ligge der og tenke over hvem av oss som egentlig er sjefen (igjen: meg). Etter dette oppførte han seg eksemplarisk. Etter dominans pleier han å gjøre det en lang stund. Det er med ulvehunder som med alle andre hunder (de fleste) - en må stadig minne om hvem som har rangen. Heldigvis er ulven en gemyttlig, rolig og tvert gjennom snill fyr, som uten videre lar meg takle ham som en amerikansk fotballspiller og legge ham i bakken. Det er nok ikke alle hunder en kan gjøre dét med..
Inky trenger en ikke å legge i bakken. Hun får lov til å gjøre alt hun vil - for hun vil nesten aldri gjøre noe galt. Hun er husets ubestridte dronning og nesten så klok at hun må kunne kalles en person med pels. En litt eksentrisk person, kanskje, men uansett - hun er verdens klokeste, snilleste, vennligste, rareste lille hund!
Lørdagen ble mor og lillesøs med. Åsta tok masse fine bilder for meg. Jeg hadde egentlig litt lyst til å ha et bilde av dyrene og meg selv, for hjemme hos oss er jeg eneste fotograf. Derfor er det masse nydelige bilder av gubben og sønnen sammen med alle dyra, men ingen av undertegnede sammen med pelskameratene. Disse synes jeg ikke ble så verst..
Søndagen ble flere av ulvis- og myndefolka med på ekskursjon til Bronseplassen. Vi fikk oppmerksomhet da vi kom med et opptog bestående av tre sloughier, to hjortiser og tre irske ulvehunder (og to små affenpinchere)! Etter noen runder avgjorde Inky at vi var ferdige med marked for denne gang - hun var rett og slett helt ferdig, stakkars. Så da dro vi hjem. Nå får kostymet ligge i skapet og vente et helt år på å bli tatt i bruk. I mellomtiden får jeg mimre over bilder fra markedsdagene :-)
Har du også lyst til å bli med på vikingmarked? Det er lov å melde seg inn i Agder Vikinglag! Deres nettadresse er www.agderviking.org
Faktisk ble ikke drakten helt gal, så jeg er litt stolt over første forsøk. Nå som jeg har vært på markedet og sett hvordan de andre gjør det - og hvordan drakten fungerer i praksis - har jeg noen tanker om forbedringer. Bl.a. ble den for vid over skuldrene, så disse må tas inn endel. Skal også korte inn på selene til front- og bakstykket. I tillegg får jeg spare til to store ovale brosjer til å holde selekjolen på plass - selene datt stadig ned og gjorde at hele kjolen hang på halv åtte. Jeg laget et belte av glassperler, men jeg skal kjøpe litt flere perler og heller lage et "smykke" som skal henge mellom de to brosjene - og se om jeg kan finne lær til et skikkelig belte. Trenger også en slags veske til nøkler, penger og kamera! (Ser litt dumt ut å komme labbende med kameraveska over skulderen i full vikingmundur!) Men ulvehund-rekvisitten Tiny var uansett en stor hit! Han passet drakten min som hånd i handske!
Jeg planla først en drakt med hvit, rød og blå lin, kantet med gullbånd, men etter å ha snakket med Thomas, angret jeg. Like greit, for jeg kunne godt ha blitt seende ut som det norske flagg med de fargene.. Jeg bestemte meg for å farge den hvite linen og heller droppe rødt og blått.
Inky ble med ut for å plukke pors, lyng og lav. Hun holdt utkikk og jeg plukket. Alt ble stappet i to store gryter og kokt noen timer før jeg satte dem til side og la ferdigklippede stykker av linstoff oppi - jeg hadde ikke tålmodighet til å la dem ligge så lenge, men de fikk svake grønngule nyanser. Hodetørklet lot jeg være hvitt.
Det står endel på nettet om å farge garn og stoff. Bjørkeblader skal gi gul farge, lav gir sort og lyng grønne nyanser. Det går an å få blått og rødt også, men for de gamle vikingene var dette forbeholdt de rike og kongelige. Jeg tilhører definitivt almuen..
Pors luktet godt i hele huset. |
Jeg la stoffet dobbelt utenom til ermene. |
Linjal til å tegne opp selene.. |
Kjolen begynner å ta form. Brodering var et innfall, men fungerte bra. |
Inky var med to av dagene, men hun likte seg ikke noe særlig. Hun syntes at alle de brølende mennene var teite. Bålplassene var teite. Solen og varmen var teit (hun gikk og la seg på en utstilling i skyggen av et telt i et uoppmerksomt øyeblikk.. Jeg følte meg så skyldig at jeg kjøpte et glass honning med bringebærsmak av teltets eiere). I det hele tatt syntes hun ikke det var så stas med vikingmarked.
Tiny, derimot, tok utfordringen på strak labb. Han reagerte ikke på trellemarkedet, hvor deltagerne levde seg inn i sine roller som vikinger, treller og kjøpmenn. Det ble slosskamp på liv og død, mye hyl og skrik - og brøling fra store menn med digre skjegg og bare overkropper. Tiny lå på bakken ved siden av meg med hodet i fanget mitt. Han reagerte heller ikke på gjøgleren som kastet ildfakler og store kniver i luften - selv om han snudde seg rundt og kikket på folk da de klappet.
Dramatisk skuespill! |
Prisen diskuteres. |
Kjøpmenn med ferske "varer".. |
Trellen drepes for rømingsforsøk! |
Tiny og Finn fikk masse kos av to unge damer. |
Vi traff en Baylind-hjortis! |
Ny flytur og ny timeout på bakken. Han fikk ligge der og tenke over hvem av oss som egentlig er sjefen (igjen: meg). Etter dette oppførte han seg eksemplarisk. Etter dominans pleier han å gjøre det en lang stund. Det er med ulvehunder som med alle andre hunder (de fleste) - en må stadig minne om hvem som har rangen. Heldigvis er ulven en gemyttlig, rolig og tvert gjennom snill fyr, som uten videre lar meg takle ham som en amerikansk fotballspiller og legge ham i bakken. Det er nok ikke alle hunder en kan gjøre dét med..
Inky trenger en ikke å legge i bakken. Hun får lov til å gjøre alt hun vil - for hun vil nesten aldri gjøre noe galt. Hun er husets ubestridte dronning og nesten så klok at hun må kunne kalles en person med pels. En litt eksentrisk person, kanskje, men uansett - hun er verdens klokeste, snilleste, vennligste, rareste lille hund!
Lørdagen ble mor og lillesøs med. Åsta tok masse fine bilder for meg. Jeg hadde egentlig litt lyst til å ha et bilde av dyrene og meg selv, for hjemme hos oss er jeg eneste fotograf. Derfor er det masse nydelige bilder av gubben og sønnen sammen med alle dyra, men ingen av undertegnede sammen med pelskameratene. Disse synes jeg ikke ble så verst..
Verdens besteste ulvis! |
Søndagen ble flere av ulvis- og myndefolka med på ekskursjon til Bronseplassen. Vi fikk oppmerksomhet da vi kom med et opptog bestående av tre sloughier, to hjortiser og tre irske ulvehunder (og to små affenpinchere)! Etter noen runder avgjorde Inky at vi var ferdige med marked for denne gang - hun var rett og slett helt ferdig, stakkars. Så da dro vi hjem. Nå får kostymet ligge i skapet og vente et helt år på å bli tatt i bruk. I mellomtiden får jeg mimre over bilder fra markedsdagene :-)
Godt det er et vann like ved markedsplassen! |
Bueskytekonkurranse. |
Her trengs det konsentrasjon! |
Svensk gjøgler og tøysekopp. |
Fredag var det nesten ingen med moderne tøy, noe som ga følelsen av å ha reist tilbake i tid.. |
Teltene hvor mange overnattet. |
Mye fint håndtverk til salgs. |
Har du også lyst til å bli med på vikingmarked? Det er lov å melde seg inn i Agder Vikinglag! Deres nettadresse er www.agderviking.org
Abonner på:
Innlegg (Atom)