Inkys nye vår!

Inky har fått en ny vår! Hadde vi ikke visst bedre, hadde vi trodd at hun var gått i barndommen igjen! I går lå hun "flat out" nede ved skoles kunstgressbane. Ulvehunden Tiny hadde ikke nubbesjanse! Han lå langt etter! Senere på kvelden fikk hun et lekeanfall etter kveldsmaten, noe hun ikke har hatt siden vi fikk Tiny som 10 mnd. gammel valp i fjor sommer..

Den gjenfundne livsgleden skyldes at hun nå får behandling for forkalkninger og smerter i ryggen. Bekymringen for konsekvensen av bruk av smertestillende tabletter, forsvinner som dugg for solen når vi ser hvor lykkelig hun er. Hun har så stor glede av å kunne bevege seg smertefritt, løpe og leke, at det er ikke noe å tenke på engang. Hun skal ikke ha vondt i ryggen på sine gamle dager. Sånn er det! Men forhåpentlig vil laserbehandling, bruk av varmedekken, kosttilskudd (glukosamin) og evt. kiropraktor/akupunktur gi god effekt, slik at hun kan klare seg på et minimum av tabletter.

Vi traff ulvehunden Lloyd, hans eier og de to små affenpinscherne Sam og Aero i Grimstad tildigere i dag. Det var litt grått og fuktig da vi kom, men det ble adskillig bedre vær etter hvert. Lundesanden, som jeg tror det heter, inspirerer til å fotografere. Det er veldig fint der. Hundene liker seg også - sand, vann og langgrunt er helt supert! Sam ble så forstøkt, evt. inspirert, av hjortehundens oppvisning i livsglede, at til og med han måtte bjeffe og leke litt! Det har jeg ikke sett før! Ulvehundene var også flinke til å inkludere Inky i leken - ellers pleier Tiny og Lloyd å være nokså i sin egen verden..

Jeg måtte ta litt ekstra mange bilder av Inky i dag. Det er jo så gøy å se henne så leken og lykkelig! Hun har vært det ellers også, selvfølgelig. Men nå er hun det på hele turen! Løper hit og dit, bjeffer i vilden sky, vader ut i jord, gjørme, vannpytter og kratt. Løper etter ulvene. Graver i bakken, skaper seg og ser tullete ut. Helt herlig, rett og slett!! Eieren til Lloyd påpekte også at hun har fått et helt annet kroppsspråk. Holder hodet høyt og munnen åpen - hun "smiler" :-) Her er bildene, døm selv:

Inky løper med ulvisene!

Grave, grave, grave!

Lykkelige Inky.

Inky vil også være med på leken!

Hun gikk faktisk imellom dem!
Ellers pleier hun å kjefte om de kommer
for nærme..

Hun har siktet seg inn på ulvehalen.
Dum-dum-dum-dum.. (Haisommer).

"Juhuuu!"

Hjortehundene er så elegante og har så
lette og fjærende bevegelser.

Sam, Inky og Aero.

To gode venner.

Inky hadde mye på hjertet i dag!

Det var skikkelig ekko der!
Det var gøy!!

Tiny synes det er supergøy
at ho er leken!

Når Inky vil, så vinner ho!
Ulven passer seg klokelig!

Hvis jeg kjenner tiltakslysten sige inn over meg, fjesboker jeg og venter til anfallet er over!

Hjeeelp! Plutselig har jeg sittet her i nesten hele dag! ..bortsett fra den timen jeg sov på sofaen mellom Inky og Tiny.. og da jeg hentet sønnen på skolen og gikk en liten tur med dyra.. Men resten av dagen har jeg bare sittet her og surfet på nettet og skrevet i fjesboka. Jeg kjenner meg som verdens mest tiltaksløse menneske. Har forsøkt å kommandere kroppen min til å røre på seg den siste timen, men det er komplett umulig!

Har dere sånne dager da det er fullstendig nytteløst å få gjort noe fornuftig..?

Det er ikke bare jeg som ikke har problemer med å gi etter for tiltakslysten her i huset.. Vi er ekte myndefolk av og til!!

Hjelp! Jakthund!!

I dag ruslet vi en tur til Lolandsvann. Solen skinte og det var helt vindstille ute - deilig turvær. Lolandsvann er akkurat passelig for en rekonvalesenthjortis uten lyst til å gå langtur. 

Ulven var ellevill og lykkelig over å komme seg ut i skogen. Han hadde nok litt innestengt energi å få utløp for etter veterinærbesøket i går. Selv Inky luntet fornøyd hit og dit og brukte meg som godisautomat. I dag var det helt ok. Jeg hadde nemlig forkledd noen medisiner som lekkerbiskener ved å pakke dem godt inn i en brunostskive. Inky lot seg lure. Hun svelget medisin og brunost og løp tilfreds videre.

Tiny var som vanlig helt hyper. Jeg forsøker desperat å gjøre noe med energioverskuddet hans. Det er jammen ikke lett! Jeg venter helt til han ligger nede i bilen og sukker tungt, bruker nesa, halen ligger stille, han har sluttet å pipe og ørene er bakover før jeg slipper han ut av bilen. Men i det han hopper ut, skyter han avgårde som en rakett! Han går fra 0 til 100 fortere enn den raskeste sportsbil. Heldigvis er han rask til å roe seg ned også..

Da vi var halvveis til vannet, hørte vi noen rare lyder. Jeg trodde først det var noen unger som skrålte, så tenkte jeg at det var sikkert noen som lekte seg med en bil - det hørtes litt ut som skrikingen i dekk - men til slutt gikk det opp for både dyra og jeg at det var en hund som skrek hysterisk! Tiny ble bekymret og begynte å løpe hit og dit. Jeg fikk kalt ham inn og ga beskjed om at han skulle roe seg. Det virket. Hunden vi hadde hørt, ble også stille. 
Plutselig dukket den opp som troll i eske i noen busker rett ved veien!! Tiny gikk i været!! Han stormet etter da jakthunden freste avgårde inn i skogen igjen. Heldigvis dro ikke Tiny langt og snudde da han var kommet et lite stykke inn mellom trærne. Jakthunden tok en U-sving den også og kom settende etter Tiny. Den synes tydeligvis at det var helt greit med et avbrekk fra sine jaktplikter. En liten stund lekte jakthunden sisten med en lykkelig ulvis.

Til slutt hørte jeg en streng husfarstemme som brølte et sted langt borte og jakthunden forsvant i en støvsky. Inky satte Tiny grundig på plass da han kom tilbake. Hun likte ikke at han tok seg slike friheter. Nei, ellers takk! ..og jeg takket hjortisen for oppdragelseshjelpen.

Vel fremme ved Lolandsvann, fikk Tiny et av sine avreageringstulltak! Han gjorde en hel masse av dette her:

Litt av dette:

Til slutt rundet han av med dette:

Inky på sin side, gjorde bare littegrann av dette:

Men aller mest av dette:

Før hun til slutt kom og ba om at vi skulle gå hjem igjen..

På vei tilbake måtte ulven oppføre seg og gå bak meg. Han ble korrigert et par ganger fordi vi igjen hørte jakthunden skrike hysterisk et sted der ute. Men til slutt resignerte han og luntet pent bak meg på veien, hodet lavt og halen hengende sørgelig rett ned.
Halvveis tilbake til bilen, hoppet det plutselig en liten harepus ut fra mellom buskene. Den gjorde et par rolige hopp ut i veien - og dermed stormet Tiny avgårde som et ekspresstog!! "Jaha" tenkte jeg, "nå får jeg svar på om det er noe jaktdriv i den mynden". Det er det ikke, tør jeg påstå.
Haren tok ham heller ikke særlig alvorlig og brukte god tid på å krysse veien. Til hare å være hadde den forbløffende god tid faktisk, særlig med tanke på at nesten 60 kg. hund nærmet seg i fullt firsprang!
Idet den forsvant i det høye gresset på andre siden av veien, bråstoppet Tiny og kom luntende tilbake på plass. Han forsøkte ikke engang å følge etter den ut i geografien.
Selvfølgelig hadde jeg pakket bort kameraet. Hadde jeg hatt fingeren på avtrekket, hadde det blitt noen artige øyeblikksbilder av en ulverompe med en støvsky etter og en liten harepus i veikanten!