O grusomme verden - tid for bad!

Av og til, en sjelden gang, er det tid for å skrubbe pelsdyra skikkelig og bli kvitt lukten av utallige turer, sikkel, løpetid og ymse illeluktende saker.

Jeg handlet inn shampo med bringebærduft og balsam med kiwi, la frem en diger stabel med badehåndkler og rene dyner og tepper til å legge utover senger og sofa etter dyprensingen og så skred vi til verket.

Tiny først. Han var helt uvitende om hva som ventet - kom lykkelig travende for å være med på det spennende som skulle foregå. Først fikk han drikke litt av dusjhodet. Så lempet vi ham oppi badetkaret. Først da gikk det opp for Tiny at det antagelig ikke var en god idé å gå frivillig med inn på badet!

Han var veldig snill, da.. Stod tålmodig og ventet mens vi skrubbet, skylte, balsamerte, skylte igjen og tok bilder. Etterpå knikket vi hele ulven med tørre håndkler - dét likte han godt! Han gnurte fjeset inn i håndklene og ristet seg, prustet og peste og murret fornøyd da jeg tørket inni ørene.

Vel inne i stuen fikk han et skikkelig tulltak, men først etter å ha rundvasket katten Sofus. Kanskje han synes det var urettferdig at ikke katten måtte i badet!?

Det ser ut som om Sofus smiler litt for seg selv. Skadefro, kanskje, fordi ulven måtte til pers mens han slapp unna? Kattene trenger heldigvis ikke å bade - det fikser de selv. Vel, vi hadde en balineser for mange år siden. Hun nektet å vaske seg, særlig bak, for det var ekkelt. Hun ble uten dikkedarer skrubbet med jevne mellomrom!

Det var godt å få litt trøst av far - kanskje mest fordi det fulgte et par paprikachips med trøsten..

Til slutt fokuserte Tiny på å vaske seg selv - vi hadde åpenbart gjort en altfor dårlig jobb..

Legg merke til at han la seg med ryggen til! Han virket ikke særlig begeistret over at jeg kom og stakk kameraet oppi snuten hans! "Det får være måte på", liksom!

Nå er Tiny skikkelig fluffy og ligger og sover godt foran vedovnen som nærmest er rødglødende. De skal i alle fall ikke fryse selv om de må bade midt på vinteren!

Så var det Inky's tur til å skrubbes med bringebærshampo.. Hun luktet selvfølgelig lunta og forsøkte å snike seg unna, men ble innhentet av grusomme "mor". Så spriket hun med alle beina og tærne for å slippe å havne oppi det fæle badekaret! Det foråsaket litt latterkrampe, men til slutt fikk vi samlet sammen beina hennes og kunne begynne torturen. Det blikket hun ga meg da jeg fant frem kameraet, fortalte om en - ikke sint - bare veldig, veldig skuffet hjortis..

Mens hun stod der og følte seg svært miserabel, kom ulven stormende inn og begynte å vaske henne i hodet med stor entusiasme. Jeg er ikke sikker på om han ville hjelpe eller trøste.. Inky ble ikke så veldig oppmuntret av vaskingen.

"This too, shall pass", heter det. Nå ligger vår kjære Inky-Dinky ren, velduftende og fornøyd (velger jeg å tro) på en seng foran vedovnen. Litt senere skal de begge få en skikkelig digg kveldsmat som plaster på såret; hestekjøtt og kylling. Da blir vi forhåpentlig gode venner igjen :-)

En januardag i Hellevika

I dag sank den blå stolpen i gradestokken så lavt at vi trakk ut mot kysten for å gå formiddagstur. Allikevel måtte vi tåle en 7-8 minusgrader. Godt jeg hadde smurt alle åtte labbene inn med et tykt lag potefett!

Mor ble med og det ble en litt kort, men koselig tur i Hellevika. Tiny var helt spinnvill og selv Inky travet fornøyd hit og dit, vrikket og vred på seg og hadde det helt storartet på tross av litt snøklumper mellom tærne.

Det var et veldig spesielt lys - himmelen hadde nesten samme farge som tordenskyer kan få om sommeren; skittengrå og dystre.

Mor underholdt Tiny med å kaste snø i luften. For én gangs skyld synes han det var gøy! Som regel gidder han ikke slikt tøys, men i dag hadde han et skikkelig energioverskudd. Han la seg til og med bums ned i snøen for å avkjøle seg!

Mor forsøkte også å få Inky med på leken, men hun ble bare fornærmet og ruslet furtent bort.. Etterpå fikk hun en godis som plaster på såret. Dét ville hun gjerne ha og ble straks glad igjen!

Har noen av dere sett Terminator 2? Noen som husker den scenen der Sarah Connor er i ferd med å rømme fra Dr. Silbermans skrekkabinett? Idet hun får øye på The Terminator, så løper hun baklengs i lufta, klorer med fingrene i gulvet for å komme unna mens skrekken lyster ut av øynene.

Behold dette bildet og overfør det til en liten rød setter. Den kom stormende så lykkelig over en bakketopp da vi var på vei tilbake til bilen. Tiny fikk øye på setteren og stormet avgårde for å møte den. Setteren fikk øye på Tiny og.. vel. Se beskrivelsen av sarah Connor over.

Jeg har oppdaget et mønster: Tiny befinner seg stadig vekk i en sitasjon som får meg til å boble over av munterhet, enda det ikke er helt passende.. Også denne gangen måtte jeg forsøke å legge ansiktet i rette folder før jeg taklet en bekymret hundeeier.

Nå skal det sies at det tok omtrent 2 min. før den lille setteren fant ut at Tiny slett ikke var farlig og begynte å sprette rundt ham som en mungo på amfetamin. Tiny ble nesten litt satt ut og ble stående og lure på hvordan han skulle gripe "saken" an! Han konkluderte med at vi godt kunne gå videre uten å involvere oss for mye i den lille overenergiske settervalpen..

Jeg må virkelig gjøre noe med Tiny's representasjons-aspirasjoner!

Tiny på ulvistreff

Jeg hadde ikke trodd at vi skulle klare å treffes igjen så snart, men jammen fikk vi ikke til en ad-hoc samling i Arendal! Vi gledet oss alle til å treffe to nye medlemmer av gruppa. Dessverre fant ikke begge frem, men vi fikk i alle fall hilse på den supersøte valpen Neo og hans trivelige eier som reiste helt fra Sandefjord for å være med!

På vei inn til jordene der vi tenkte å la gråbeina løpe og leke, var det et lite øyeblikk jeg fant meg selv omringet av 6 ulvehunder. Jeg må si det ga en spesiell følelse..

Med 6 kuldegrader og totalt fravær av sol (som de opprinnelig lovet oss på yr.no), var det en kjølig affære å stå der og se på ulvene kose seg sammen. Ikke desto mindre ble jeg overrasket over å finne ut at vi faktisk hadde vært der i to timer - da var det godt å sette seg i bilen og få litt varme i skrotten igjen.

På tross av forfrosne fingertupper, var det utrolig artig å se alle de fine ulvehundene sammen. Der var også en golden, staffen Mister og endel andre tilfeldig forbipasserende. Alle ble godt mottatt av de vennligsinnede ulvene.

Jeg fikk ikke tatt noen særlig fine bilder - heldivis er det mange fotografer på disse treffene, og flere av de andre tok flotte bilder av hundene. I tillegg til at jeg ikke fikk tatt så mange bilder, så var jeg visst mest opptatt av de tre bajasene Tiny, Lloyd og Finn. De hadde endel rampestreker å komme med denne gangen...

Lloyd begynner virkelig å bli en diger bamse! Heldigvis er han bare gosselig og snill, akkurat som Tiny.

Finn og Tiny lekte fint sammen i begynnelsen, men så begynte Finn å bli veldig fokusert. Han hadde lyst til å ri på Tiny hele tiden. Tiny blir ikke sint for det - og Thomas tok Finn gjentatte ganger til side for en alvorsprat. Jeg er ikke så glad i denne typen energi, for det kan lett føre til slosskamp, noe jeg har erfart mer enn én gang... Men i dette tilfellet, så må jeg skylde på at Tiny antagelig luktet veldig godt; Inky har stådager og hun og Tiny deler jo på liggeplassene. Han oste sikkert løpetid... Det skal bli deilig å hive de begge i badet og skrubbe dem fra topp til tå når løpetiden er over!!

Odin og Tiny går fint sammen. Tiny klarer å by ham på lek - og i tillegg liker de begge to å springe! Her har de en fortrolig samtale. Lurer på hva de snakker om..?

Det var som sagt flere andre hunder innom. Tiny syntes denne lille madammen var helt nyydelig! Hun ble derimot ikke særlig betatt av bustehodet Tiny...

Jeg var nok mest imponert over Trier denne gangen - han oppførte seg nærmest eksemplarisk! Han forsøkte seg overfor Tiny én gang, men ble fluxens satt på plass av ulven som har lært hjortistriks; klapp sammen kjeften gjentatte ganger rett foran hodet på motstanderen!

I det hele tatt begynner jeg å se hvor mye Inky influerer Tinys væremåte. Han har flere av hennes reaksjonsmåter inne nå - og prøver seg fram i bruken av dem når hun ikke er til stede. Som det å forsøke å bite etter haser og forbein til den han lekesloss med. Finn skjønte lite og tok til på en underlig steppedans for å unngå haikjeften til Tiny. Veldig komisk å se på!

Jeg håper det ikke blir lenge til neste treff - da skal Inky også være med! Hun kommer til å lage liv og røre i ulveflokken, dét er helt sikkert! Håper også at det går raskt mot varmere tider... På denne tiden begynner jeg å lengte mot, om ikke vår, så i alle fall en varm og vennlig påskesol :-)

Brakkesyke og sure sokker

I dag led både dyra og jeg av langt fremskreden brakkesyke. Derfor ga jeg blaffen i skiløypekutyme og bestemte meg for å dra på heia. Ute var det grått og trist, men temperaturer rundt null og løfter om sol, innbød til langtur.

Her har jeg laget en liten illustrasjon av hvordan brakkesyke ser ut. Det er ikke pent. Denne gangen ble det utløst av en viss hjortehundfrøkens løpetid. Hun reiser seg fra sin liggeplass, går målbevisst bort til ulvisen og stirrer intenst på ham. Ulven sliter opp øynene og stabler seg på beina med noen pipelyder. Tøsen innbyr til moro, ulven lukter og tror det dreier seg om lek, begynner å hoppe begeistret opp og ned og velter gjerne et bord eller annet inventar i sin entusiasme. Begge får streng beskjed om å legge seg ned. Dette gjentar seg med omtrent 7.5 minutters mellomrom. Vi har selvfølgelig gått lange spasérturer for å motarbeide brakkesyken, men for to som er vant til å løpe fritt i utmark noen timer hver dag, er denne årstiden en utfordring, for å si det forsiktig..

Altså dro vi på heia. Det var kun to biler på p-plassen, noe som virket lovende for utflukten vår (jeg har det siste sammenstøtet med kondomdraktene friskt i minnet). Tåka forsvant bokstavelig talt som dugg for solen etter hvert som vi kom høyere opp i terrenget, løypa var bunnfrosset og fin å gå oppå og dyrene løp hit og dit og koste seg virkelig med frigangen sin, på tross av at det var vanskelig å komme til trærne (utenfor løypa var det ikke mulig å gå - de gikk straks gjennom skaren og sank dypt nedi snøen).

Oppe ved Fiskelausvannet været Tiny noe spennende. Han stirret mot skogen og begynte å pipe veldig - det gikk nesten over i uling. Jeg forklarte at han var flink som fant noe, men at vi ikke skulle bry oss med det. Så gikk vi videre med en svært motvilling ulv på slep. Men med jevne mellomrom snudde han seg og pep og stirret intenst mot trærne på andre siden av vannet. Løypetraseen dreide av i en annen retning, men han fortsatte med å mase en lang stund - til slutt stod han baklengs i skiløypa og pep.. Jeg lurer på hva som befant seg der ute?

Antall skigåere økte omvendt proporsjonalt med mengden morgentåke. Ulven ville gjerne sette etter alle som én, men hadde suksess i kun et par tilfeller. Ellers klarte jeg å holde ham under kontroll. Selvfølgelig glemte jeg lenkene deres hjemme, noe som kunne ha forvansket situasjonen betraktelig om noen andre hadde hatt med seg hunden, evt. hundene sine på tur i skiløypa. En potensiell katastrofe faktisk; jeg ser for meg i ånden hvordan jeg hiver meg etter en lykkelig hjortis med forplantningsønsker mens ulven stormer i motsatt retning for å "fange" en skiløper.

Uansett hadde vi en flott tur, alle skiløperne overlevde med ski og staver intakt og vi alle er midlertidig kurert for brakkesyke. 

Åja, jeg hadde nesten glemt de sure sokkene.. I og med at temperaturen var falt til rett under null da vi skulle dra på tur, så ble det ekstra klart at noen (jeg skal ikke nevne navn) hadde glemt et par våte sokker i bilen fra sist han var med på langtur med dyra.. Nå skal det også nevnes at denne "noen" sliter litt med fotsvette - i den grad at jeg har spandert en sko-deodorant! Trenger jeg nevne at denne "noen" ikke har tatt sko-deodoranten flittig i bruk..

Solskinnsdag i Hellevika

Vi har benyttet oss av finværet og fått nok en nydelig solskinnstur. Jeg slepte sønnen ut av sengen i 11-tiden og så tok vi med begge gråbeina til Hellevika i Søgne.

Det var nok av folk som koste seg, både eldre og barnefamilier. Jeg ble mektig stolt av Tiny som oppførte seg eksemplarisk på tross av at han ikke brukte grime. (Den har jeg forlagt et eller annet sted - muligens langs turstien til Stemvann..)

Inky har løpetid og måtte følgelig gå i bånd hele veien. Hun mister hørselen på denne tiden av året og trenger noen som kan passe på at hun ikke stikker av for å produsere små hjortis-settere, -goldener eller hva som nå måtte befinne seg i turområdet samtidig med oss..

Her er i alle fall noen stemningsbilder fra turen:

Inky var sånn passe mellomfornøyd med å måtte tusle rundt i bånd på slep etter sønnen. Hun satte seg ned innimellom og pep forurettet - verden er så urettferdig av og til! Tiny på sin side, vimset omkring og snuste interessert på alt det spennende ute ved kysten. Til vanlig får de kun skogbunn å utforske, så svabergene var en fin avveksling, tror jeg.
Nede i vika var det en storfamilie på tur, brant bål og koste seg. Med seg hadde de flere barn og to små hunder; en tibbe og en minipuddel. De to små ulldottene bjeffet hysterisk og kom i samlet tropp for å undersøke de digre beista. Jeg slapp ulven løs til alles store forlystelse! Det gikk helt fint.

To kroner til den som kan finne ulven!! Han er virkelig kamuflasjefarget på svaberga!

Tiny har funnet noe under vann..

JIPPIII! En skikkelig bra pinne!! (Ellers er han ikke veldig interessert i slike saker og ting).

Etter dette gikk vi hjem - da hadde vi to slitne og fornøyde pelsdyr som lenget etter en formiddagslur. I morgen er det også meldt nydelig vær - det må benyttes. Det er viktig å samle solstråler på denne tiden av året - i tillegg til de trofaste turvennene mine, altså :-)

Romjulstreff med ULVEHUND I AGDER

Se så mange flotte ulvehunder samlet på ett sted! Ulvisene, fra venstre, heter: Selma, Trier, Lloyd, Tiny, Finn, Tyra og Odin.

Initiativtaker til ULVEHUND I AGDER, er Tor, eier av Odin. Sist treff var tidlig i høst, så det var på overtid å få til en samling igjen. Nå skal det sies at vi forsøkte oss på et adventstreff, men ble overrumplet av et forrykende snøvær. Avisen skrev at dette ville bli "en dag som Agder-folkene sent ville glemme", en ble oppfordret til å holde seg hjemme hvis det var mulig og værmeldingene overgikk hverandre med ekstremvarsler.

Romjulstreffet ble også utsatt en ekstra dag fordi et nytt ekstremvarsel lovet "uvanlig mye nedbør for årstiden i denne landsdelen".

Selv om været ikke var det beste, så koste alle sammen seg. Vi trosset sur vind, tåke og yr, og møttes på NRK-tomta i Kristiansand. Her var det plass for ulvisene til å springe og hilse skikkelig på hverandre før vi gikk en tur i Markens. Dette var en søndag i romjulen, allikevel var det ganske mange folk i sentrum. Noen og enhver fikk stille rare spørsmål og sjansen til å klappe en av de flotteste rasene som fins, nemlig den Irske Ulvehunden!

Her står alle og hutler seg sammen i le for vinden. Tor er midt i en ulvehundmølje i forgrunnen. De fire gutta Trier, Odin, Tiny og Lloyd hilser og sniffer. I bakgrunnen skimtes lille Mister, som er staffe og ikke ulvis, men er velkommen på treff likevel! Bak ham kommer Finn labbende og bak der igjen sitter frøken Selma og lille valpen Tyra.

Tiny hilste pent på Tyra. Han lente seg ned og stod ganske stille mens hun stakk snuten sin helt opp i bartene hans.
En gang han lekte med en annen valp, slo det meg at han er utrolig forsiktig med de som er yngre.
Snille Tinyen min.

Det er lov å buse med kompisen Lloyd! Når de to treffes, har de knapt øye for noen andre. Det er helt rørende hvordan de løper hverandre i møte og henger sammen som erteris.
Det er stas med en så god bestevenn!

Odin står ofte ved siden av og betrakter leken. Det ser ut som om han gjerne vil være med, men så vet han ikke helt hvordan han skal få oppmerksomhet. Noen ganger forsøker han seg med murring, men det blir jo ikke alltid like godt mottatt av alle. Heldigvis tar ikke andre ulvehunder dette så tungt. De skjønner at Odin bare vil løpe og leke. Her er det Tiny og Odin som tar seg en runde. Ser de ikke ut som LC-materiale, kanskje?

Trier er en stor gutt! Han løp Tiny overende så han tumlet bort igjennom! Etterpå inviterte han på lek. Tiny lot seg ikke dupere. Han var høflig men fant seg ikke i busete oppførsel. Først stilte han seg opp og gjorde seg til en statue, slik som Inky  pleier å gøre med Tiny dersom han ikke vil slutte å herje. Da det ikke virket, slo han sammen kjevene med harde smell gjentatte ganger rett foran hodet til Trier, som omsider tok hintet og gikk et annet sted. Igjen hjortehundtaktikk. Den gutten viser at det er en klokskap i ham, som kommer mer og mer frem etter hvert som han blir eldre.

Her inviterer Trier på lek.

Jeg håper det blir flere treff. Men neste gang må vi ha nydelig vær uten ekstremvarsel av noe slag! Kanskje et påsketreff på heia med Kvikklunch og appelsiner, kakao og en solvegg??

(nesten) Påskestemning på Hamresanden

Dyp snø med skare på har forårsaket såre poter på mine firbeinte venner. I går prøvde vi oss på en liten skogtur. Håpet var at vi skulle kunne gå oppå snøen.. Noen steder gikk det helt fint, mens andre steder gikk det heller dårlig. For hvert tredje skritt tråkket vi gjennom skaren og beina sank dypt ned i snøen, som forøvrig rakk meg til midt på låret. Sukk. Derfor var vi alle lett desperate etter et tursted hvor dyrene kunne strekke på beina uten å få såre tær og hvor jeg kunne gå uten å miste brodder, få snø oppi støvlene og bruke en time på å gå 500 meter!

Min kjære mann foreslo å dra ned til byen. Jeg hadde en flott romjulstur til Hamresanden friskt i minnet, så da kjørte vi dit. Det var et smart trekk. Ikke bare fikk dyrene langet skikkelig ut, men i le for vinden rådet nesten påskestemning! Solen varmet i ansiktet og det luktet varmt gress fra de bare flekkene.

 

Inky og Tiny koste seg tydelig med å sette potene i det myke underlaget. De brukte lang tid og snuste overalt, satte signaturen sin ekstra mange steder og leste gamle og nye spennende artikler i hundemagasinet.

 

Det blåste stiv kuling med storm i kastene langs Topdalsfjorden i dag, men i det vi rundet den ytterste pynten, kom vi i le for vinden og det ble aldeles nydelig i sola. Vi gikk helt nede i vannkanten, utenfor snøen. Det gjorde ingenting at vann skvulpet oppi støvlene mine. Tiny ble til og med inspirert til å kjenne på vannet!

 

Jeg tror han synes det var litt kaldt..

 

Han kom snart travende opp igjen og ristet seg kraftig.

 

Inky har løpetid. Det medfører rampethet og sterkt nedsatt hørsel.. En velprøvd taktikk er å få med seg Tiny på små ekskursjoner langt vekk fra "mor". Heldigvis er ulven mammadalt, så de løper ikke langt før han snur og kommer tilbake helt på egen hånd. Inky blir klokelig med. Litt furten.

 

Tiny følger alltid godt med hvor jeg befinner meg og er faktisk flinkere på innkalling enn hjortisen!

 

Mens jeg gikk der i vannkanten, ble mine tanker avbrutt av en rar lyd. Det hørtes ut som klirring i tusen skjøre glass. Det var julens kuldegrader som hadde brukket opp i små biter og samlet seg i fine mønstre langs land. I dag viste gradestokken 8 varme, så det vakre klokkespillet kommer ikke til å vare lenge.

 

Litt lenger inne i bukta, var isflakene noe større..

 

Etter å ha vært på Hamresanden i et par timer, begynte Tiny å få et blikk som sa at sofaen kallet. Men is på snutetippen kikket han rundt seg og pep litt sørgelig. Selvfølgelig hermet han bare etter Inky. Han kikker alltid på hva Inky foretar seg, deretter gjør han omtrent det samme. Inky hadde nemlig bestemt seg for at nuh var det nok tur! Når hun bestemmer at vi har gått langt og lenge nok, setter hun seg demonstrativt rett ned på baken og furter. Jeg tar hintet. Litt må en 7 år gammel hjortisfrøken få lov til å bestemme.

 

Her sitter Inky-Dinky og furter og vil hjem.

Så vi gikk hjemover. Men det var en riktig fin tur i solskinn på Hamresanden. Jeg fikk nesten litt påskestemning i le for vinden, dyra fikk løpe av hjertens lyst uten å få såre labber og til slutt har jeg kost meg med å se på bilder og skrive blogginnlegg. Hver gang jeg kikker gjennom bilder fra dagens tur, er det nesten som om jeg går turen én gang til..

På glattisen med Inky, Tiny og Tyra

Første nyttårsdag og alt regnet og snøen som smeltet i fjor(!) har frosset og dannet et farlig glatt underlag for gråpelspoter og menneskestøvler uten brodder.. som ble glemt igjen hjemme.

Inky spriker med tærne og setter den ene labben foran den andre med størst mulig forsiktighet. Hun akter ikke å bli gjenstand for min latter. Men jeg ler likevel.. for det er umulig å la være; de er så komiske på glattisen! Men det skal sies at jeg antagelig også får et noe pussig utseende når det er slikt føre - en fot i hvert hjørne, armene ut til siden og et konsentrert uttrykk i ansiktet. Joda, det er underholdning nok for noen og enhver!

Senere kom Anette med sin lilleulv Tyra på 4 måneder. Tiny ble veldig glad for å se henne. Inky forsøkte seg med litt "sjefing". Hennes hysteriske bjeffing ble noe voldsom for Tyra, så det måtte jeg sette en stopper for. Tiny var også altfor energisk i begynnelsen, men mine bekymringer for den vesle valpen ble snart gjort til skamme; hun er slett ingen delikat, liten blomst. Hun er riktignok liten, men en frampå haikjeft som vet å sette de store gutta på plass!

På bildet over ser hun kanskje bekymret ut, men det gikk veldig fort over. Snart kastet hun seg inn i leken og forsøkte med liv og lyst å tukte "storebror" Tiny!

Inky har løpetid, så hun gjorde seg svært utilnærmelig da hun ikke fikk lov til å kjefte. Tiny forsøkte å få henne med på leken, men det ble avskjed på grått papir.

Noen ganger er det svært vanskelig å bevare verdigheten rundt et slikt ulvehundspetakkel. Jeg har også funnet ut at en viss porsjon med selvironi og humor er viktig dersom en har ulvis i hus...

 

Skjønne Tyra, a.k.a. Haikjeften, hehe.. Neida, hun er helt nydelig og absolutt kosbar.
 

To alen av samme stykke..?

Til slutt ble Inky også med på litt tull og tøys. Her leker de lang-lang-rekke!

Men til slutt var leken over, jeg kunne ikke lenger føle fingertuppene mine, ulven var helt utslitt og formiddagsmat med varm te lokket hjemme. Nå ligger de begge rett ut og snorker fornøyd. Inky drømmer om små ulvehundvalper mens Tiny snorker seg gjennom en dyp og drømmeløs søvn. Snart skal vi ut på nye glattiseventyr - men ikke før en annen dag.