På tur i skisporet

I dag tok jeg med gråpelsene på en tur i skisporet. Solen var på vei opp, kun 5-6 blå og helt vindstille. Løypene her er flittig brukt og nydelig preparert - og selvfølgelig vanligvis helt ubrukelig for oss som turtrasé.

Verken hjortis eller ulvis egner seg spesielt godt i mye snø. De synker dypt nedi og snøen klumper seg fast i pelsen deres.

Akkurat nå er vi så heldige å kunne traske oppå snøen uten å ødelegge det fine skisporet! Et par mildværsdager med regn forrige uke med påfølgende kuldegrader, har ført til bunnfrosne løyper!

For en lykke! Myndene fikk spole skikkelig fram og tilbake uten å få snø mellom tærne engang!

Naturopplevelsene stod også i kø; en rev rasket over isen og senere, på vei tilbake, strøk en ørn lavt over tretoppene og slo svakt med vingene. Den var nok på utkikk etter en matbit..

Det er bare ett aber med å gå i en preparert skiløype.. og det er alle de kondomkledde, earodynamiske treningsentusiastene med verdensmesterskapsambisjoner. De kom i en samlet tropp på 5-7 stykker, brukte hele bredden og holdt en gjennomsnittsfart som ville imponert Petter Northug.

Jeg hadde lever i lomma og fikk kalt pelskameratene inn, men så var det slik at Inky stilte seg på tvers og dermed måtte jeg bryte øyekontakten med ulven for å dreie henne 90 grader. Ulven mistet dermed både konsentrasjonen og besinnelsen og stormet mot landslagstroppen.

Idet kondomdraktene fikk øye på ulvespetakkelet, begynte de å ploge kraftig. Ski tok tak i staver og plutselig hadde de laget en skikkelig tømmervase av glassfiberen. De skled flere meter bortover under høye utrop, skrenselyder og klikk-klakk av skistavekollisjoner. Ulven bråsnudde og løp det han kunne i motsatt retning. Og jeg..? Jeg ble så lattermild at jeg ikke klarte å legge ansiktet i rette folder under formaningene som uunngåelig fulgte opptrinnet.

Da troppen hadde samlet seg sammen og passert, tok jeg vareopptelling. Ulven stod noe betuttet ved siden av en liten stund - før han stormet avgårde for å se hvor det var blitt av gjengen! Heldigvis kom han også denne gangen tilbake da jeg ropte.

Inky hadde fulgt med på det hele med stor misnøye, så da Tiny kom bort til oss, gikk hun løs på ham med alt hun hadde! Han ble satt grundig på plass for sin ufine oppførsel.

Etter at skapet var satt ettertrykkelig på plass, tok vi fatt på den siste delen av returen. Jeg fant ut at det nok var best å øve litt på å gå fint i bånd (de hadde jo allikevel fått løpt en hel masse.) Uansett syntes jeg at de hadde fått sin dagskvote med skigåerskremming.

Alt er teit - utenom det som er greit..

Inky synes at jeg er veldig teit som tar henne med ut i 17 minusgrader.. I tillegg er skjerfet helt teit, snøen er teit, ulvisen er teit som synes det er gøy ute! Det eneste som er greit, er å være inne i en god seng og varme seg på vedovnen. Så jeg plager henne ikke så lenge. Hun får komme inn i varmen og kose seg mens ulven og jeg har det moro ute.

Enda et vintereventyr!

Endelig har snøen kommet! Lett snø, masse kuldegrader og lav vintersol får alt til å glitre og se vakkert ut. En liten pause fra adventsaktiviteter gir rom for en tur ut på terrassen med lek og moro for ulvis og matmor. Inky synes det hele er teit.

Som de fleste "barn", synes Tiny det er kjempegøy med snø!

JUHUUUU!! Det snør, det snør, tiddelibom.. Jeg blir også kjempebarnslig når den første snøen kommer.

Aking, snømannlaging og snøballkasting er alle aktiviteter som det er lite sosial aksept for voksne å bedrive med mindre en gjør det sammen med husets småbarn.. Vår sønn har passert den alderen, så han driver definitivt ikke med slikt..

Jeg derimot, har nå nådd en alder hvor jeg ikke bryr meg om jeg blir uglesett!

Så: JUHUUUU!!

Den blå ballen er Tinys absolutte favorittleke. En kan putte godis inni som detter ut når han dytter den rundt med snuten og hvis den er tom for godis, kan den hives opp i luften og fanges. Hvis han er sliten, eller har den inne hvor herjeleking ikke er lov, tåler den å tygges på. Verdens beste leke!

Plutselig dukket den blå ballen opp fra under snøen! Den har vært borte en stund, så gjensynsgleden var stor.

Inky passer på døren i tilfelle vi bestemmer oss for å gå inn - her er ingen tid å tape; førstemann til plassen foran ovnen!