På tur i skisporet

I dag tok jeg med gråpelsene på en tur i skisporet. Solen var på vei opp, kun 5-6 blå og helt vindstille. Løypene her er flittig brukt og nydelig preparert - og selvfølgelig vanligvis helt ubrukelig for oss som turtrasé.

Verken hjortis eller ulvis egner seg spesielt godt i mye snø. De synker dypt nedi og snøen klumper seg fast i pelsen deres.

Akkurat nå er vi så heldige å kunne traske oppå snøen uten å ødelegge det fine skisporet! Et par mildværsdager med regn forrige uke med påfølgende kuldegrader, har ført til bunnfrosne løyper!

For en lykke! Myndene fikk spole skikkelig fram og tilbake uten å få snø mellom tærne engang!

Naturopplevelsene stod også i kø; en rev rasket over isen og senere, på vei tilbake, strøk en ørn lavt over tretoppene og slo svakt med vingene. Den var nok på utkikk etter en matbit..

Det er bare ett aber med å gå i en preparert skiløype.. og det er alle de kondomkledde, earodynamiske treningsentusiastene med verdensmesterskapsambisjoner. De kom i en samlet tropp på 5-7 stykker, brukte hele bredden og holdt en gjennomsnittsfart som ville imponert Petter Northug.

Jeg hadde lever i lomma og fikk kalt pelskameratene inn, men så var det slik at Inky stilte seg på tvers og dermed måtte jeg bryte øyekontakten med ulven for å dreie henne 90 grader. Ulven mistet dermed både konsentrasjonen og besinnelsen og stormet mot landslagstroppen.

Idet kondomdraktene fikk øye på ulvespetakkelet, begynte de å ploge kraftig. Ski tok tak i staver og plutselig hadde de laget en skikkelig tømmervase av glassfiberen. De skled flere meter bortover under høye utrop, skrenselyder og klikk-klakk av skistavekollisjoner. Ulven bråsnudde og løp det han kunne i motsatt retning. Og jeg..? Jeg ble så lattermild at jeg ikke klarte å legge ansiktet i rette folder under formaningene som uunngåelig fulgte opptrinnet.

Da troppen hadde samlet seg sammen og passert, tok jeg vareopptelling. Ulven stod noe betuttet ved siden av en liten stund - før han stormet avgårde for å se hvor det var blitt av gjengen! Heldigvis kom han også denne gangen tilbake da jeg ropte.

Inky hadde fulgt med på det hele med stor misnøye, så da Tiny kom bort til oss, gikk hun løs på ham med alt hun hadde! Han ble satt grundig på plass for sin ufine oppførsel.

Etter at skapet var satt ettertrykkelig på plass, tok vi fatt på den siste delen av returen. Jeg fant ut at det nok var best å øve litt på å gå fint i bånd (de hadde jo allikevel fått løpt en hel masse.) Uansett syntes jeg at de hadde fått sin dagskvote med skigåerskremming.