Mine orkideer

Siden hagen er helt full, og fordi jeg de siste årene har luket ganske godt blant stueplanene mine, fant jeg ut at jeg hadde lyst å prøve meg på orkideer. Her er det store muligheter for å tilfredsstille en eventuell samlemani! Et enormt utvalg av orkideer med ulike farger, fasonger, størrelser og med eller uten duft. Rimelige er de også blitt etter hvert; Maxi hadde orkideer til 59,- og på Ikea fant jeg noen snåle varianter til 98,-

Ellers har jeg hatt varierende hell med stueplantene mine. Enkelte, som hoyaen, trives godt og vokser som ugress. Jeg har flere stykker, og når én av dem begynner å blomstre, følger resten etter. I noen uker blir hele huset fylt av en sterk, søtlig lukt som kommer i bølger - og gjerne om kvelden. Ellers har jeg en hawairose som jeg kjøpte som stikling i botanisk hage på Gimle gård. Da den traff taket, klippet jeg av de fineste greinene og laget mange nye planter. Den har flotte, mørkerøde blomster som er helt fylte.

En del kaktuser har de siste årene funnet veien til vinduskarmene i stua og på kjøkkenet. På denne tiden av året fyrer vi godt med ved om dagen/ kvelden, men i løpet natten synker temperaturen igjen til ca. 18 grader. Det ser ut til at kaktusene liker dette, og flere av dem har faktisk blomstret. Ellers er jeg ikke så flink til å huske på å vanne.. Det hender at en plante henger sørgelig med alle bladene før jeg oppdager at den trenger vann. De som ikke tåler slik røff behandling, blir nådeløst hevet ut i kulda - eller jeg gir dem vekk til min mor som har skikkelig grønne fingre. Ved et par anledninger har jeg levert en plante til "rekreasjon" hos henne, og hentet den igjen når den føler seg bedre. Jeg håper at orkideene innfinner seg med tilværelsen her hos oss, men hvis det skulle bli behov for det, vet jeg at et opphold i mors stuevindu gjør underverker; hennes orkideer blomstrer jevnlig med en hel skog av blomster!

Tegnesaker

Jeg liker å tegne. Motivet har jeg funnet på allposters.no - en flott kilde til inspirasjon! Rammen har jeg ikke tatt med på bildet, men den fant jeg på bruktbutikk til under hundrelappen. Ikke alt jeg tegner går på veggen, men dette bildet liker jeg ekstra godt.

 Dette bildet, som henger over dobbeltsengen vi har stående i stua, er et av mine favorittbilder. Det har jeg fått av ei venninne, som også har tegnet det. Sengen, som vi kaller "sofasengen", er veldig dekadent - fylt med masse tepper og puter for maksimal avslapning foran TV, med en god bok eller bare for kosestund sammen med dyrene våre.

Jeg fant i en sving fire ting..

Den gang vi bodde i små skoesker (les: hybler), var ikke interiør et tema. Det er det forsåvidt ikke nå heller, men det skal innrømmes at jeg liker å ha det koselig rundt meg. Med alder og visdom(?) kommer også en stadig større glede over gjenstander som enten har affeksjonsverdi eller en historie knyttet til dem. I tillegg til dette, har jeg sans for gjenbruk.

Det jeg har lyst til å vise, er et par lopper som jeg er blitt veldig glad i. Lysekrona fant jeg på en bruktbutikk i Voie, Kristiansand. I mange år klarte vi oss med en liten smijerns-imitasjon for telys. Vi synes den var veldig koselig. Dessverre er det sånn at en 40-åring trenger omtrent dobbelt så mye lys som en 20-åring, så da behovet for skikkelig lys begynte å melde seg, gikk jeg på leting etter en taklampe. Moten falt ikke i smak - og dessuten hadde jeg ikke lyst til å bruke mange tusen kroner på en lampe som jeg bare synes var sånn passe fin. Lysekroner hadde jeg ikke tenkt på, men da jeg fant den store åttearmede blekkspruten med masse vakre krystallprismer til under tusenlappen, var jeg solgt. Det tok litt tid å venne seg til den, men nå gleder jeg meg over hvor fin den er og ikke minst hvor godt lys den gir!

Den andre gjenstanden som jeg liker godt, selv om den er veldig spesiell - og kanskje ikke helt min stil, er glasskålen med den rare fasongen. Jeg fant den på Fretex under en julehandel sammen med lillesøster og mannen hennes. Vi hadde fått penger av farmor og var på jakt etter noe som kunne være fra henne. Skålen kostet mer enn jeg hadde spandert selv, men siden det skulle være en julegave, kjøpte jeg den likevel. Glasskålen er i.. kan det kalles bohemsk stil, tro? Uansett er jeg blitt veldig glad i den og har senere kjøpt en mindre i samme stilen, men med andre farger - og siden jeg liker at ting har en funksjon, fyller jeg dem gjerne med godis til spesielle anledninger.

Noen bilder av hagen vår

Disse bloggegreiene er jo ganske moro! Nå har jeg prøvd meg på litt bilder fra hagen, men så er det slutt. Etter dette er det bare brennaktuelle temaer, skarp hverdags-iakttagelse, sviende selvironi og intellektuelle betraktninger i alle innlegg, skrevet med vidd og varme.. or not.. Dersom noen av dere derimot har lyst å lese noen fantastiske betraktninger over hagestell, så kan jeg på det varmeste anbefale en nydelig bok av Karel Čapek som heter "Et år i min hage". En av mine favoritter - jeg gapskratter, humrer, nikker anerkjennende og kjenner meg igjen i hageamatøren, slik han beskrives i denne boken.

Min lille rondell er ganske overgrodd..

Roser og steinbedplanter i skjønn forening.

Tidlig på året ser det nesten litt ryddig ut!

Vakre rugosaroser, Max Graf og Moje Hammarberg.

Steinbedet med terrassen i bakgrunnen.

Gammeldagse buskroser er de eneste som overlever meg!

Hagen vår...

Sånn ser det altså ut hos oss midtsommers. Et salig rot; ikke noen dempet fargepalett her i gården! I tillegg er det alltid et og annet uferdig prosjekt som lager litt uorden - en hagekanne, lukeredskaper og diverse andre hageremedier sniker seg inn på bildene mine og avslører at jeg ikke er verdens mest ryddige person.. Men vi koser oss her i vår rotete, overfylte hage.

Det er undertegnede som er primus motor når det gjelder hageplanlegging og -utføring. Mannen min rusler rundt og kikker og koser seg med sin stadig minkende plenflekk. (Han sier bestemt; "du får ikke lov til å utvide bedene mere nå! Jeg skal ha litt gress til å gå barbeint på om sommeren!) Jeg er forsåvidt enig.. men hvor skal jeg få plass til plantene mine, da? Her er proppfullt! Så jeg kompromisser og utvider ikke bedene mine. Jeg bare kanter dem litt ekstra hver vår. Og plenen? Den krymper littegrann for hvert år. Men det er stadig litt plen til å gå barbeint på om sommeren i vår hage.. enn så lenge.

Hannkatten vår, Sofus, koser seg på terrassen. Han er alltid i helene på meg når jeg steller i hagen. Det er umulig å være effektiv. Skal jeg bære noe tungt, som en stein eller en blomsterkrukke, snirkler han seg rundt beina mine, skyter rygg, maler og koser seg. Helt trygg for at jeg passer på og ikke tråkker på ham eller snubler i ham.. men det har vært nære på noen ganger. Dersom jeg luker, setter han seg ved siden av og følger spent med. Hjelper litt til med poten, prater høyt og synes jeg er kjedelig dersom han ikke får oppmerksomhet.

Kjetta vår, Salsa, er av et helt annet kaliber; hun er en dreven jeger og bruker sommeren til å fange mus, fugl, firfisler og annet spennende. Alt dette kommer hun med til meg som gave, alarmerer hele nabolaget hver gang hun har hatt suksess med jakten. Jeg prøver desperat å redde det som reddes kan og bytter byttet for leverpostei eller tunfisk. Hun har faktisk lært seg at dersom byttet hennes avleveres i "mint condition", får hun godis. Så jeg løper rundt med fugl i ene neven, eller en liten stålorm, mens jeg mater katten med den andre. Og slik går dagene mens små drama av liv og død utspiller seg mellom rosebusker og stauder i hagen vår.. en liten rotehage som tilhører et lite rødt hus på landet - vi kaller det "Lykkebo".

Hjortehunden Inky

Inky er en 6 år gammel hjortehund og nykommer i familien vår. Hun har raskt vunnet alles hjerter, selv kattene har godtatt henne som fullverdig familiemedlem - og dét er ingen selvfølge med to nesten 10 år gamle katter! Salsa og Sofus, som de heter, er suverene herskere i sitt lille land. De råder over sofaer, senger og matforrådet i kjøleskapet. Vi må selvfølgelig være behjelpelige med å ta maten ut av kjøleskapet og legge den på en skål, men de gir klar beskjed når det er tid for å etterfylle matskålene. Jeg har hatt sporadisk kontakt med hunder fra jeg var ung jente; dengang gikk min venninne og jeg rundt i nabolaget og tigget om å låne hunder vi kunne gå tur med. Jeg husker spesielt godt en st. bernhardshund som dro oss med på tur! Senere ble jeg kjent med to boxere og noen riesenschnauzere med stoor personlighet og mye energi. Jeg skal ved en annen anledning skrive litt om i alle fall én av dem; Kito. Svigermors stolthet og nabolagets skrekk!

Hjortehunden Inky derimot, er det vennligste vesen en kan tenke seg. Forsiktig og følsom, rolig, snill, klok og litt tøysete av og til. Ute snorker og snøfter hun fornøyd, vimser hit og dit men holder seg alltid innen øyensyn. Noen ganger viser hun hva hun er god for og strekker på beina. Det høres ut som et lite tordenvær når hun kommer rasende forbi i full galopp.

Inky kommer fra en oppdretter hvor hun har hatt selskap av 6 andre hjortehunder. Det er vanskelig å si om hun savner dem; hun trives her hos oss, dét er vi trygg på. Allikevel tennes det et lite lys inni henne når hun treffer andre hunder - og da er hun leken kamerat, oppdrager og modig veiviser. Kanskje kommer vi til å skaffe henne en livsledsager, en aldrende kamerat med samme rolige vesen som Inky. Hvis det er mulig, da.. Inntil videre får hun kose seg med min brors flotte grosservalp, Odin, hele langnesegjengen i Grimstad og Arendal og tilfeldig forbipasserende som har lyst til å hilse når vi går våre daglige turer.

Uansett om vi velger å adoptere en voksen hund til, eller ikke, kommer alltid Inky til å ha en spesiell plass i våre hjerter. Dét har hun allerede gjort seg fortjent til.

Mitt første blogginnlegg!

Ja, så er jeg i gang, da. Min egen blogg. Jeg så ikke den komme rundt svingen, for å si det sånn. La meg forklare; jeg er en dame i slutten av 30-årene som har mann og en tenåringssønn, to katter, en hund - og en hage. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for de pelskledde. Opp gjennom årene har vår husholdning innbefattet flere katter, fire hetterotter, en ørkenrotte, to chinchillaer, tre ildere, ei kråke ved navn Kåre, en gammel skilpadde, utallige akvariefisk og en liten hvit mus som het trebeinte Billy. Han fikk navnet sitt fordi han bare hadde tre bein.

Den gang vi var unge, var også ønsket om kjæledyr litt utenom det vanlige til stede. Derfor hadde vi på et tidspunkt tre taranteller og en skorpion. Disse artige skapningene har riktignok ikke pels, men var uansett fascinerende å betrakte, de laget ikke mye bråk, tok liten plass og var rimelige i kosten. Kosten, ja.. Taranteller og skorpioner må ha levende føde. Mellarver og sirisser stod på menyen. Vi fikk etterhvert riktig sansen for disse artige skapningene og ønsket å ta så godt vare på dem som mulig. En person bak disken i dyrebutikken foreslo å mate dem med levende musunger.. Ja, det hørtes jo brutalt ut. Ikke desto mindre gikk vi til anskaffelse av et koselig musepar, og presto: musunger. Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen, var min tidligere nevnte forkjærlighet for de pelskledde. De bittesmå, lyserosa musungene var det helt umulig å se for seg bli spist av mordlystne taranteller. Hele musefamilien tilbake til dyrebutikken - unntatt lille Billy, for han hadde bare tre bein.

Lille trebeinte Billy ble så gammel at han ble skallet på det lille hodet sitt. Han ble så tam at han satt i håndflaten og koste seg med ost og annet godis. Etterpå tok han seg god tid til å pusse snuten med de bittesmå forbeina (det var det ene bakbeinet som manglet). Tarantellene og skorpionen fikk klare seg med insektene sine. Men jeg snakker meg bort! Det jeg egentlig skulle frem til, er at fjesboking, twitring og blogging er helt gresk for meg.. i alle fall inntil nylig. Jeg opprettet for bare få uker siden min egen fjesbokprofil, og jeg må innrømme at det er litt artig! Jeg! Som fremdeles er fast bestemt på at en telefon er til å ringe med, som ikke har noen idé om hva en iphone (eller hva det heter) er og har null interesse for dataspill, mp14 og alle de rare tekniske nyvinningene der ute. Men nå er jeg altså i gang - og hvem vet hva som venter rundt neste sving hvis jeg kan få til disse bloggegreiene!