En hund etter hage: Vikingmarked ved Bronseplassen i Høvåg, sommeren 2013

Ved en tilfeldighet fikk jeg se et bilde av en vikingkledd gjeng med ulvehund som svært så passende rekvisitt. Jeg husket tidligere besøk til vikingmarkedet i Høvåg og bestemte meg for å bli med på moroa. Fikk masse råd og tips av ulviseier Thomas til hvordan jeg skulle lage drakten, så jeg satte igang. Sying er ikke mitt forté, for å si det mildt! Men med en stor porsjon nybegynnerflaks fikk jeg snekret sammen noe halvveis anstendig.

Faktisk ble ikke drakten helt gal, så jeg er litt stolt over første forsøk. Nå som jeg har vært på markedet og sett hvordan de andre gjør det - og hvordan drakten fungerer i praksis - har jeg noen tanker om forbedringer. Bl.a. ble den for vid over skuldrene, så disse må tas inn endel. Skal også korte inn på selene til front- og bakstykket. I tillegg får jeg spare til to store ovale brosjer til å holde selekjolen på plass - selene datt stadig ned og gjorde at hele kjolen hang på halv åtte. Jeg laget et belte av glassperler, men jeg skal kjøpe litt flere perler og heller lage et "smykke" som skal henge mellom de to brosjene - og se om jeg kan finne lær til et skikkelig belte. Trenger også en slags veske til nøkler, penger og kamera! (Ser litt dumt ut å komme labbende med kameraveska over skulderen i full vikingmundur!) Men ulvehund-rekvisitten Tiny var uansett en stor hit! Han passet drakten min som hånd i handske!

Jeg planla først en drakt med hvit, rød og blå lin, kantet med gullbånd, men etter å ha snakket med Thomas, angret jeg. Like greit, for jeg kunne godt ha blitt seende ut som det norske flagg med de fargene.. Jeg bestemte meg for å farge den hvite linen og heller droppe rødt og blått.

Inky ble med ut for å plukke pors, lyng og lav. Hun holdt utkikk og jeg plukket. Alt ble stappet i to store gryter og kokt noen timer før jeg satte dem til side og la ferdigklippede stykker av linstoff oppi - jeg hadde ikke tålmodighet til å la dem ligge så lenge, men de fikk svake grønngule nyanser. Hodetørklet lot jeg være hvitt.

Det står endel på nettet om å farge garn og stoff. Bjørkeblader skal gi gul farge, lav gir sort og lyng grønne nyanser. Det går an å få blått og rødt også, men for de gamle vikingene var dette forbeholdt de rike og kongelige. Jeg tilhører definitivt almuen..

Pors luktet godt i hele huset.

Jeg la stoffet dobbelt utenom til ermene.

Linjal til å tegne opp selene..

Kjolen begynner å ta form.
Brodering var et innfall, men fungerte bra.

Tiny ble med ut på terrassen hver gang et nytt stykke var klart til å henge opp på snora. Han er alltid veldig spent når jeg gjør noe for første gang. Følger nøye med og blir litt høytidelig - husker da jeg kjøpte nytt kamera. Tiny satt ved siden av meg mens jeg leste bruksanvisningen, satte i batteri og ordnet med skulderremmen. Jeg gjorde ham til gjenstand for første fotograferingsforsøk. Han satte seg til rette og så ut som et tent lys, kikket opp på meg med store, forventningsfulle øyne. Herliget, så skjønn han er!

Inky var med to av dagene, men hun likte seg ikke noe særlig. Hun syntes at alle de brølende mennene var teite. Bålplassene var teite. Solen og varmen var teit (hun gikk og la seg på en utstilling i skyggen av et telt i et uoppmerksomt øyeblikk.. Jeg følte meg så skyldig at jeg kjøpte et glass honning med bringebærsmak av teltets eiere). I det hele tatt syntes hun ikke det var så stas med vikingmarked.

Tiny, derimot, tok utfordringen på strak labb. Han reagerte ikke på trellemarkedet, hvor deltagerne levde seg inn i sine roller som vikinger, treller og kjøpmenn. Det ble slosskamp på liv og død, mye hyl og skrik - og brøling fra store menn med digre skjegg og bare overkropper. Tiny lå på bakken ved siden av meg med hodet i fanget mitt. Han reagerte heller ikke på gjøgleren som kastet ildfakler og store kniver i luften - selv om han snudde seg rundt og kikket på folk da de klappet.

Dramatisk skuespill!

Prisen diskuteres.

Kjøpmenn med ferske "varer"..

Trellen drepes for rømingsforsøk!

Tiny og Finn fikk masse kos av
to unge damer.

Derimot ble han veldig lykkelig da han traff ulvehundkompis Finn på markedet! Finn ble også glad da han så Tiny - han ble så glad at eieren fikk en flytur, hehe.. Han er ikke alene om det - jeg har også innimellom fått merke at ulvehunden er stor og sterk.. selv "lille" Tiny! Ulvehunden vår, som nå begynner å bli voksen, hadde også et sammentreff med en stor kongepuddel. Den bjeffet og knurret til Inky - dét skulle ikke Tiny ha noe av. Han knurret tilbake! Jeg forstod først ikke at det var ham - jeg har ikke hørt Tiny knurre på den måten før. Men neste gang han knurret (hver gang Tiny har lært noe nytt, må han prøve det ut..) var jeg forberedt. Det var store og staselige Cæsar som ble fortalt hvor skapet skulle stå. Kanskje ikke så rart - Cæsar er kun 9 mnd. og veldig valpete enda. Tiny lar seg naturlig nok ikke imponere av størrelse og fokuserte på at akkurat da var han eldst og klokest. Han satte rett og slett den ivrige valpen på plass. Men det ville ikke strenge mor (meg) ha noe av, takk! Han fikk en flytur og måtte på mest forsmedelige måte tilbringe en timeout på bakken i liggende stilling. Etterpå reiste han seg og hilste rolig på Cæsar - før han prøvde seg på et sjokk-snuse-angrep på en stor og staselig hjortehundhann som også befant seg rett i nærheten!

Vi traff en Baylind-hjortis!

Ny flytur og ny timeout på bakken. Han fikk ligge der og tenke over hvem av oss som egentlig er sjefen (igjen: meg). Etter dette oppførte han seg eksemplarisk. Etter dominans pleier han å gjøre det en lang stund. Det er med ulvehunder som med alle andre hunder (de fleste) - en må stadig minne om hvem som har rangen. Heldigvis er ulven en gemyttlig, rolig og tvert gjennom snill fyr, som uten videre lar meg takle ham som en amerikansk fotballspiller og legge ham i bakken. Det er nok ikke alle hunder en kan gjøre dét med..

Inky trenger en ikke å legge i bakken. Hun får lov til å gjøre alt hun vil - for hun vil nesten aldri gjøre noe galt. Hun er husets ubestridte dronning og nesten så klok at hun må kunne kalles en person med pels. En litt eksentrisk person, kanskje, men uansett - hun er verdens klokeste, snilleste, vennligste, rareste lille hund!

Lørdagen ble mor og lillesøs med. Åsta tok masse fine bilder for meg. Jeg hadde egentlig litt lyst til å ha et bilde av dyrene og meg selv, for hjemme hos oss er jeg eneste fotograf. Derfor er det masse nydelige bilder av gubben og sønnen sammen med alle dyra, men ingen av undertegnede sammen med pelskameratene. Disse synes jeg ikke ble så verst..

Verdens besteste ulvis!

Søndagen ble flere av ulvis- og myndefolka med på ekskursjon til Bronseplassen. Vi fikk oppmerksomhet da vi kom med et opptog bestående av tre sloughier, to hjortiser og tre irske ulvehunder (og to små affenpinchere)! Etter noen runder avgjorde Inky at vi var ferdige med marked for denne gang - hun var rett og slett helt ferdig, stakkars. Så da dro vi hjem. Nå får kostymet ligge i skapet og vente et helt år på å bli tatt i bruk. I mellomtiden får jeg mimre over bilder fra markedsdagene :-)