Spliff - et nytt kapittel

Spliff heter vårt nye familiemedlem. Han kom til oss kort tid etter at vi tok farvel med vår kjære gamle hjortehund Inky. Hun etterlot seg et stort tomrom - og hun vil alltid ha en spesiell plass i våre hjerter. Derfor har vi vært veldig bevisst på at Spliff ikke er noen "erstatning" for Inky, men en ny start. Han er seg selv fullt og helt - og jammen har han ikke begynt å oppta sin helt egen plass i våre hjerter, han også!

Det var på noen måter ikke lett å skulle ta avgjørelsen å få en ny langsnute i hus. Med Erin ble vi en erfaring rikere - derfor var det veldig viktig for oss at det denne gangen ble full klaff med en gang. Vi følte at vi måtte velge mer med hodet enn med hjertet.

Spliff virket som det perfekte valget. En ung og sosial hannhund, halvt hjortehund, halvt borzoi. Han har vokst opp med flere andre langsnuter, katter, kattunger og valper - og jeg har fulgt valpekullet og første matmor på FB helt fra starten. Spliff føltes altså som det fornuftige valget - forelskelsen kom siden.

Jeg var utrolig spent på det første møtet mellom Tiny og Spliff. Vi dro til Oslo og overnattet hos svigerinne Aina. Derfra dro vi videre til Svinesund, hvor vi skulle treffe Spliff for første gang. Det gikk over all forventning!! De to gutta fant hverandre fra første stund! En skulle tro at de hadde vært sammen fra de var valp. De snuste på de samme tingene, gikk ved siden av hverandre, snutene deres møttes ved flere anledninger - og da vi skulle dra, hoppet Spliff uten videre inn i bilen og la seg ned på plassen sin. Det var som om han skjønte at han skulle bli med oss. Fra den dagen har han vært "vår" Spliff. Han har kommet inn i familien som om han alltid har vært her, som den naturligste ting i verden.

Jeg husker den dagen "forelskelsen" kom. Han lå ved siden av meg i sofaen - og plutselig følte jeg så uendelig mye ømhet for den lille stilken av en langsnute. Noen ganger får jeg tårer i øynene og en liten klump i halsen, for han har mye hjortehund i seg - og det minner meg om Inky. Men for det meste er han en vidunderlig blanding av borzoi og hjortehund - en eksepsjonelt skjønn langsnute med de pussigste karaktertrekk. Som at han ikke liker å bli våt på labbene. Han går pertentlig utenom alle vannpytter. Men på den annen side kan han godt ta seg et bad. Da går han ned til vannkanten og lar seg gli ut i vannet. Han svømmer et par runder. Som et oter skjærer han gjennom vannflaten uten å plaske. Toppen av hodet og den lange snuten er det eneste som stikker opp over vannflaten.

Andre ganger er han skikkelig overlegen. Han ligger som en prins på plassen sin, Hans Kongelige Høyhet Spliff. Skuer utover sitt rike. Hans undersotter blir betraktet med de mest utforskende øyne. Et blikk som vitner om en uutgrunnelig sjel, gammel visdom og uendelig klokskap. Da er han veldig borzoi. En møter ikke det blikket med dårlig samvittighet. Andre ganger løper han alle vennlig i møte. Han kikker opp på oss og besøkende med vennlige, brune øye. Et glimt av humor, noen vipp med halen og litt fornøyde snorkelyder. Så typisk hjortehund!

Noe som slår meg ved mynder, er at de bruker mye tid på å betrakte verden rundt seg. Spliff liker godt å stoppe opp og se lenge etter unger som leker i gata f.eks. Eller han lurer innmari på hva bonden driver med ute på jordet. Vi tuller med at han trenger en avis (helst Aftenposten!) når han skal gjøre fra seg, for han bruker så lang tid! Ikke fordi han er hard i magen, men fordi han i mellomtiden blir opptatt av noe som skjer et eller annet sted - og dermed "glemmer" han hva han driver med og blir stående en lang stund og fundere. Tiny venter som regel høflig, men noen ganger begynner han å beklage seg over å måtte vente så lenge!

Hjemme er Spliff latskapen selv. Det er ikke til å komme forbi at han allerede har velutviklede myndeegenskaper som innebærer mye soving i alle slags stillinger. Soving er en veldig viktig syssel for en langsnute. Underlaget må være behagelig og for det meste bestå av myke puter, tepper og madrasser. Litt ekstra varme i form av vedfyring er heller ikke å forakte. I tillegg liker Spiff å ligge inntil Tiny eller oss. Han smyger seg gjerne bak ryggen min når jeg sitter i sofaen. Der stikker han snuten inn under skjorta mi og så puster han meg varmt på ryggen - helt til jeg har fått en våt flekk der. Jeg tror også han finner trygghet hos store, rolige Tiny. Om morgenen finner jeg dem som regel tett omslynget i sofaen. Tiny sover oppned og Spliff bruker magen hans som hodepute.

Kattene er en god indikasjon på hva slags energi en hund har. Da de traff Erin, skjøt Salsa straks rygg, freste og pilte avgårde for å gjemme seg under nærmeste bil! Sofus stakk på skauen og kom ikke tilbake før jeg hadde kjørt henne til sin nye familie i Oslo. Da pusene traff Spiff, var de oppmerksomme men likevel rolige. De ligger på sofa og seng, de går gjennom stua som de vil for å spise mat på kjøkkenet - og de kommer inn selv om Spliff står i døra og kikker etter dem. Spliff på sin side er ganske leken, noe som er helt naturlig. Han er jo ikke gamle karen enda. Men han er lydhør og hører på tilsnakk om han blir for ivrig, enten tilsnakket kommer fra oss eller en av pusene.

Alt i alt har det vært en vidunderlig opplevelse og intet mindre enn en suksess å få vakre og vennlige Spliff i hus. Vi kunne ikke ha funnet en bedre kompis til ulveunden vår Tiny - eller gledesspreder for oss. Han er snill, vennlig, lojal, morsom, tillitsfull, full av bekymringsløs lek og moro, respektfull - og i det hele tatt en perfekt og vakker langsnute. Vi er så uendelig glade for at Spliff og hans matmor viste oss den tilliten å velge oss som hans nye familie. Vi skal gjøre vårt beste for at han skal ha det bra hos oss - og vi skal skjemme ham bort med kos og tur, god mat og masse kjærlighet. Vår fantastiske langsnute Spliff.