Risikotillegg på kjøkkenet!!

Jeg vil gjerne ha risikotillegg når jeg jobber med matauk fra nå av!!!

Nå skal det innrømmes at jeg er særdeles klønete når jeg håndterer kniver, men jeg synes likevel jeg fortjener noe ekstra godt etter å ha "lidd meg gjennom" en omgang med syltegresskar og div. kilo sopp!

Først sopp:

I år er det soppens år.. Det er utrolige mengder med sopp! Sist høst kunne jeg kantarell og lys piggsopp. I år hadde jeg tenkt å lære meg én til. I stedet har jeg lært meg flere; steinsopp, smørsopp, matriske, sandsopp og skrubb.

Steinsopp er kjempegod og lett å kjenne igjen. Kan i grunnen kun forveksles med gallerørsopp, som smaker forferdelig!! (Bare ta mitt ord for det - jeg har forsøkt..)

Smørsopp. Dette er blitt min favoritt. Den er slimete og ekkel på hattehuden (urk) som er brun og farger fingre og redskaper like brune og ekle. Den har en like sleip og brunfarget ring på stilken. MEN, når den er "skrelt" ser den ut som sitronfromasj og lukter godt. Den smaker enda bedre i en stuing!!

Smørsoppen kan forveksles med lerkesopp (som også er en god matsopp) og noe jeg kaller ekkel kusopp. Tror den heter sumpkusopp.. Når du vet forskjellen, er det ikke vanskelig i det hele tatt å se forskjell. En fordel med smørsopp: jeg tror de fleste synes den er så ekkel å plukke, at de lar den stå. Mer til meg!!

Matriske er lett. Den har orange saft. Det er ingen andre sopper som har denne orange saften, derfor er den helt trygg. Det fins to stykker; furumatriske og granmatriske. Jeg ser ikke forskjell, men det spiller ingen rolle - de er begge gode.

Sandsoppen er litt lettere å forveksle med ekkel kusopp. Det er en rørsopp som blir blå når du skjærer over stilken. Det kan også skje med kusoppen, derfor er det lettere å se forskjell på rørlaget. Det er grovt på kusoppen mens på sandsoppen er det små åpninger. I tillegg er kusoppen så seig du kan bøye hatten uten at den knekker!

Til sist: skrubb. Den plukker du bare når det ikke er noen andre gode sopper igjen i skogen, er jeg blitt fortalt - så den får foreløbig stå igjen og pynte skogbunnen med sitt nærvær.

Oppskrift på digg soppstuing:
Finsnitt sjalottløk og fres den i godt smør i en panne. Tilsett soppen, renset og kuttet i terninger. Stek sammen et minutt eller to på god varme. Slå over en klunk hvitvin eller cognac (nam) og la koke inn. Skru ned varmen og tilsett litt fløte eller kokosmelk. Krydre med salt og pepper, noen dråper sitronsaft og dryss evt. litt persille over. Himmelsk!!

Så hva var nå dette snakket om risikotillegg?

Når du skal plukke sopp, trenger du en kurv/nett, en soppbørste og en liten skarp kniv. Jeg har kuttet meg sånn omtrent 7429 ganger. Dette fordi soppen er glatt og sleip og det regner jo som kjent ofte på høsten, så litt kald på fingrene blir en jo. Da er det lett å kutte seg.. Det sviiiir i alle de små kuttene hver gang jeg skal skvise sitron over soppstuingen!!!! Au!

Så syltegresskar:

Syltede gresskar er digg til fiskesuppe. Ergo må jeg lage syltegresskar! Det involverer noen digre, umedgjørlige grønnsaker (eller noe sånt) med hardt skall og sleipe innvoller. Dette gjør at en skal være en kløpper med store kokkekniver og små, sylskarpe grønnsakskniver. Det er ikke jeg.. Etter å ha kuttet meg to ganger inni håndflaten; først i den ene hånden, så i den andre, tok jeg på meg engangshansker! Det hjalp litt, men det var mest for å ikke få blod i gresskarglassene mine. Da litt over en kilo gresskar stod ferdig hakket i terninger på benken, tok jeg av meg hanskene. Så var det laken sin tur. Den består av 4 dl. eddik, myyye sukker og litt fersk ingefær. Mens jeg skummet av laken, klarte jeg å helle kokende eddiklake på den hånden som har lidd mest hva gjelder små og større kutt!! AAAAUUUUUU!!!

Så nå har jeg fortjent cognac og cigar. Banna bein!!

Her er litt bilder og oppskriften:

1 kg. ferdig renset gresskar

4 dl. eddik 7%

750 g sukker

40 g frisk, renset ingefær

Vask gresskaret, del det i to og skrap ut kjernene. Skjær i skalker og skrell skalkene. Skjær fruktkjøttet i terninger. Kok opp eddik, sukker og ingefær og la gresskarterningene koke seg blanke og møre i laken. Fyll gresskarterningene på glass eller i krukker. Kok laken videre ca. 15 min. til den blir tyktflytende. Hell laken over gresskarterningene. Avkjøl og sett på lokk. Hell fra laken etter en uke og kok den opp igjen. Ta da ut ingefæren og hell laken igjen over gresskaret. Avkjøl og sett på lokk. Oppbebar syltet gresskar mørkt og kjølig.

Dette er mitt første forsøk, så er litt spent :-)

Imens jeg venter på å smake, så trenger hendene mine å dra på spa...

Dagens bilde..

Tiny og jeg hadde en veldig fin tur til Kvarenesodden i dag. Inky ble igjen sammen med papsen i Marvika. Jeg tok mange bilder, men dette er faktisk det jeg liker best.. 

En sommer i vår hage - del 2/2

Jeg har i mange år samlet på løk, røtter, knoller og frø. Resultatet er et konglomerat av forskjellige vekster fra mange verdenshjørner! Noe forgår mens annet består. Slik er livet i vår hage. Trangt om plassen er det - men vekstene klarer seg stort sett med mye mindre plass en det bøkene og de lærde anbefaler (det var det der med botanikk, da!!). Noen planter aner ikke at de lever i feil vekstsone!! Andre vet ikke at de står med beina i sur jord enda bøkene forlanger masse, masse kalk!! Nei, her overlever bare de som vil. Jeg truer med oppgraving og forflytning. De som ikke trives, blir brutalt hevet over i en annen hage! Mine foreldre er som oftest offer for mine grove feilvurderinger..

Uansett, her er noen flere bilder fra hagen:

Det er ikke bare blomster av den rotfaste arten som pryder vår hage :) Vi har to gamle, vakre katter også, nemlig Salsa Australius og gamlemannen Sofus.

Nå er snart hagesesongen over for denne gang. Det som gjenstår er å høste inn sukkererter, bønner, epler, litt mer salat, reddik, tomater og urter. Så lar vi bare hagen vær frem til våren. Rydde gjør vi ikke i sone4 - her trenger alle plantene en tykk og god dyne på før frosten setter inn, noe de besørger selv. Om en da ikke rydder for mye.

Om jeg husker det, kommer jeg nok til å dele litt oppskrifter og annet etter hvert som jeg høster, konserverer, forveller og fryser, sylter og safter ;)

En sommer i vår hage - del 1/2

"Botanikk er det verste blomstene vet"

Disse ord ble ytret, evt. skrevet, av N. Grieg og jeg synes absolutt det er en holdbar påstand! Det holder jeg fast ved - uansett!!

Foruten en liten opprydding hver vår, passer hagen stort sett seg selv. Dvs. gubben har overtatt ansvaret for kjøkkenhagen og drivhuset. Han raker, sår, vanner og høster. Flinke mannen.

Blomster er derimot mitt domene. De fikk et lag kompost fra gjenvinningsanlegget tidlig i sommer. Deretter konfiskerte jeg noen store hauger med gressavklipp fra nærmeste idrettsplass og la det utover som jorddekke. Presto - mye mindre luking!!

Her er hvordan hagen så ut på sitt beste denne sommeren:

En av grunnene til at hagen så veldig ryddig og fin ut denne sommeren, var mangel på vind og regn. Særlig i kombinasjon! Vanligvis får vi i alle fall et par fuktige dager med nordvestlig frisk bris som legger hagen flat som en pannekake, men ikke i år. Dvs. det været kom ikke før nå i august..

For et par år siden plantet vi en honningrose i urtebedet. Denne truer med å bli gigantstor (som jo alle beskrivelser av rosen lover). Vi har latt den klatre på en rosebue. Det er mulig at den rosebuen er skammelig underdimensjonert.. En vindfull dag truet med å velte hele herligheten!! Gubben måtte ut i all hast og binde spetakkelet fast til min dekorative støpejernsgrytevedovn. Uansett hvor diger honningrosen blir, drar den ikke avgårde med støpejernsgrytevedovnen min!!

Les den spennende fortsettelsen i: En sommer i vår hage - del 2/2

Lenge siden sist!

Det er en ting som er helt sikkert! Jeg er ikke flink til å blogge!! Men nå skal jeg gjøre et nytt forsøk; feie ut gamle hybelkaniner og -skjeletter, børste støv av fonter og overskrifter, pusse opp sideelementer og i det hele tatt ta i bruk bloggen min utover høsten. Det er i alle fall intensjonen.. tiden vil vise om jeg kan bli en mer entusiastisk blogger.

Jeg skulle gjerne ha brukt massevis av spalteplass på å ramse opp alt som har skjedd siden siste innlegg, men det kommer antagelig til å kjede vettet av mitt (nokså fåtallige) publikum, så det skal jeg la være! Jeg starter heller med dagen i dag og tar det herfra.

Etter en lang og varm sommer, er høstfølelsen tilbake. 15 grader og regnbyger. Det damper fra skogbunnen og alle slags rare sopp popper opp både her og der. En liten kantarellfangst er det blitt, men håper på flere snarveier til sopp!

Tiny begynner å bli voksen.. Han har på mange måter roet seg veldig. F.eks. fyker han ikke hit og dit som et løsrevet elektron idet jeg slipper ham ut av bilen! I hvert fall ikke om han har halsbånd og lenke på! Grima er kun for sikkerhets skyld når vi går i byen - han trenger den egentlig ikke lenger. Oppfører seg fint og går pent.. for det meste (noen ganger må jeg minne om at han ikke skal gå foran, da..).

I tillegg begynner vårens og sommerens langturer å vises på ham. Tiny har fått en muskel eller to!! Før pleide han å ligge rett ut i timesvis i tillegg til å bli Stiv & Støhl as. etter 2-3 timer på heia. Nå har han også energi til kveldslek og har nesten ikke vondt i kroppen, selv etter en tur til Naspe-/1000-års varden!

Nå trenger bare det persillebladet av en matmor han har å komme seg ordentlig på beina, så skal vi ta en høsttur til Bergen. Der skal vi klare å ta oss fra Fløien til Ulriken. Det er målet i hvert fall!

Han er også snill og grei på fellestur. Høflig og respektfull - dersom det ikke deles ut godis, da!! I så tilfelle kan han bli en smule uhøflig. Han sikler på hånden som deler ut godteri!!! Dessuten sniker han i køen!!!

Nydelig er han da, den lille store ulvehunden vår. En pailabbet masekopp som sikler og noen ganger maser fælt idet vi skal gå ut døra. En sjarmerende bustebart som viser at han tenker, føler og forstår så mye. En stor hund med et stort hjerte. Vår egen koseklump. Det er vanskelig å forklare hvor mye denne hunden som har et 15 kilos "overtak" på meg, har krøpet under huden min og allerede gjort et uutslettelig inntrykk. Det er bare et annet pelsdyr som har klart å gjøre det samme; nemlig mitt eget hjerte, Inky.

Inky-min-dinky-doo! Vår kjære gamle hjortehund. Hun henger fremdeles med, på tross av forkalkninger i ryggen og kreft. Hver dag vi får sammen med henne fremover er en gave. Hun forteller oss hvordan hun har det og vi skal se og lytte.. men fremdeles har hun liv å leve. Hun spretter opp hver kveld for å få maten sin. Hun gir oss et par vennlige vipp med halen fra sengen sin og strekker velbehagelig på seg når hun får kos og klapp eller bare litt godord i forbifarten. Hun vil gjerne være med på alt, selv om hun ikke klarer å gå de lengste turene lenger. Lek og moro bestemmes av dagsformen, men hun livner til om det vanker en fellestur sammen med andre langbeinte langsnuter. Hver kveld har hun tulltak på stuegulvet. Da står hun midt i rommet og logrer til seg selv. Plutselig hopper hun til og gjør lekebevegelser. Spretter hit og dit som en galning. Tiny synger litt bekymret fra sengen sin. Han synes ikke slik galskap gjør seg inne sent på kvelden! Ja, hun har fremdeles liv å leve vår gamle og kjære hjortehund. Vår egen Inky. Min første hund og firbeinte sjelevenn.

Se så skjønn hun er, vår vakre hjortehund. Litt hvit rundt nebbet og over øynene er hun blitt siden sist. Øynene er like snille, da. Fins det noe vakrere eller mer sjelfullt enn et par hjortehundøyne?? Jeg bare spør..

------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg kommer til å slette den gamle hagebloggen min og heller skrive litt hagegreier her, for realiteten er at jeg gidder ikke skrive to forskjellige blogger. Så lat er jeg på den fronten! Så om du vil lese litt hage-stuff, se neste innlegg ;) Dessuten heter jo denne bloggen En hund etter hage, så det er jo lov med hagegreier her også! Det har jeg jo på en måte annonsert i navnet!!

Over (men ikke ut).
Lene