Whiskey er helt fantastisk! Han har på kort tid funnet seg til rette her hos oss og falt inn i våre rutiner - uten den helt store innsatsen fra vår side. Han forsøkte å "vanne" inne noen ganger i begynnelsen, men det var i grunnen den største utfordingen. Det fikset vi med en bleie! (Ja, det finnes! Up-and-go for hannhunder med skvettebehov). Det er egentlig bare en såkalt overslagshandling. Noen hunder trenger å få ut energi - også finner de sin egen måte å få utløp for det. Tiny plukket opp små steiner langs veien og holdt dem i munnen, Spliff slikket på vedovnen.. De kan være litt snåle disse langsnutene! Whiskey vannet altså potteplantene mine. Men kun 4 ganger, så var han ferdig med det. Vi tok ham ut i full fart før og etter mat, etter lek, etter kos - i det hele tatt tok vi ham rett ut 0,4 sekunder etter at han hadde gjort noe spennende - og roste veldig for den skvetten som kom i blomsterbedet eller på hjøret av vedboden (han rakk ikke lenger de første dagene!). Så var det i orden.
Mating har gått kjempegreit! Han spiser det han får i full fart også har matfar funnet løsningen på lysten til å inspisere Spliff sin matskål (Spliff spiser utrolig seint og må ha flere pauser, noe som ikke er så lett for en greyhound med et sort hull i stedet for mage!). Altså, når Whiskey har spist, får han sin helt egen kosestund hos far mens de to andre gutta gjør ferdig sin middag. Det fungerer flott! Så er det en tur ut - og til sist får alle en liten godis som dessert utlevert i kjøkkendøra. Det er fint å lære å spise sammen og at alle får nok mat. Ingen grunn til å krangle om maten her i huset.
Favorittgodis: Sardiner! Nei, tuller ikke. Han blir helt vill! Spliff liker best ost og Heike vil ha Leiv Vidar wienerpølse!!
Whiskey smiler! og klaprer med tennene! Sikkert skummelt for noen som ikke har hatt mynde før, men vi synes det er både litt komisk og skikkelig sjarmerende. Han er jo bare lykkelig. Propellhalen går i alle retninger.
Han vil helst sove inni oss - og da mener jeg faktisk oppta den samme plassen i tid og rom som oss! Noe som har lært meg å sitte på sofaen selv om jeg bare har plass til en halv rumpeballe! Ikke mye plass til overs når en 40-kilos mynde skviser seg ned på samme sofapute som en selv sitter! Men det går greit - Greyhounds = Kvalitetspelskos *R* us.
Whiskey sikler! Han er like ille som ulvehunden Heike! Jeg tror det er hengekjakene hans som gjør det. Han har slappe lepper haha! og vann og sikkel renner ut! Eneste som drikker høflig her i huset, er Spliff! mest fordi han vil kun ha vann fra krana på badet..
Pinnedyret promper! Gudfredogbevareoss, han tåkelegger stua. Frem med gassmasker! og duftlys. Det er så tapetet skreller av veggene! Og hvordan i all verden kan den tynne mynden som veier halvparten av storeulven drite dobbelt så mye!? To hender og to poser - hver gang! Det er et mysterium..
Whiskey har oppdaget leker. Det er så herlig å se. Han liker pipeleker men favoritten er ugla (egentlig en varmeflaske med mykt trekk laget som en ugle). Men han leker ikke så lenge av gangen, da. Han strør det meste utover gulvet for deretter å ta med seg ugla i sofaen for litt RnR.
Han er nok av den (mynde)typen som liker å sove lenge om morgenen. Etter å ha falt litt mer til ro her, har han utsatt første tissetur stadig lenger. I dag sov han til 8.30 - det lengste til nå. Heike vil ut litt tidligere, for han må passe på at papsen får stått opp. Pliktoppfyllende som alltid, godeste Heike. I det siste har Whiskey kun stått opp fordi Heike kommer og henter ham! Ja, han tar en sving inn i stua og dulter borti Whiskey før han går ut i ganga til en trøtt og ventende husfar. Det kan ta to "hente-runder" før Whiskey endelig gir opp og kaver seg ut av sin haug med dyner, tepper og puter. Heike har tatt whiskey under vingene sine og viser ham hvordan det meste skal gjøres.
Spliff nekter å åpne øynene og later som han er blind, døv og stum frem til 10.30 hver morgen. Gi Whiskey litt tid, så er han også der. Banna bein!
Whiskey snakker myndespråk, det er tydelig. Men alle andre hunder er noe rart og mystisk som kan, evt. kan ikke, jaktes på. Vi får fortsette diskusjonen til vi er blitt enige om at hverken store eller små hunder, uavhengig av rase, kan smakes på. Han er mer høflig rundt nabolagets katter, faktisk! For han har visst bodd med 3 katter der han kom fra (hos treneren sin).
En siste ting; han låter som en geigerteller når han vil ha kos. Favorittplassen er på innsiden av lårene! Hver gang vi slutter å stryke, begynner han å murre/gakke (en rar lyd jeg har vanskelig for å beskrive - jeg får forsøke å filme det en dag..). Han kan holde på lenge - og vi gir etter så klart. Når han skal være sååå søt, så må vi jo bare!
Det var dagens rariteter om pinnedyret Whiskey. Det kommer nok flere ting etter som vi blir bedre kjent. Han er en sjarmerende snåling, vår lille gode greyhound-gutt.
Happy Gotcha Day! - den lange historien før dagen endelig kom!
Den 14. august dro jeg hjem fra Sverige med den irske greyhounden Whiskey. Han pleide å kalles Freddy, hans LC-racing navn var Parlour Game.
Det begynner å bli mange år siden jeg bestemte meg for at jeg ville ha en greyhound. De er utrolig sjeldne her i landet, så da jeg traff en for første gang, ble jeg så fascinert at jeg måtte gå hjem og lese alt jeg kunne finne om dem på nettet! Så fortalte jeg Tommy, min samboer, at jeg ville ha hund! Den gang ble det ikke GH men en utrolig nydelig og aldeles fantastisk Skotsk Hjortehund i stedet, noe jeg er veldig takknemlig for. Det er masser av innlegg om Inky her i bloggen min - hun var min første store mynde-forelskelse og sjarmerte hele familien i senk.
Noen år senere forsøkte jeg igjen. Da var det ei skjønn lita GHjente som kom til et irsk rescue-senter i en sørgelig forfatning. Hun var radmager og full av sår. Ørene var forsøkt kappet av fordi racing-GH tatoveres i ørene og hvis de kappes av, kan ingen holdes til ansvar for hvordan de er blitt behandlet. Rescuet PAWS gjorde en fantastisk jobb med henne. Hun var så flott da jeg hentet henne! og jeg synes hun var helt utrolig nydelig fra det øyeblikket jeg så henne. Men det ble ikke slik at hun skulle få bo hos oss. Hun var dessverre ikke kattevennlig og vi kunne ikke på en trygg måte lære henne opp til å bo sammen med våre to gamle katter. Hun fikk derfor flytte til Oslo i stedet og bo sammen med et trivelig ungt par som adopterte henne etter å ha vært fosterhjem for henne en kort stund.
------------------------------------------------------------------
En digresjon..
I år måtte vi ta farvel med våre to gamle katter. Det var veldig tungt men vi synes det var bedre å gi dem en flott sommer med masse kos, godis og oppmerksomhet - i stedet for å vente til vinteren og løpetid for kattene. Fra januar og utover hadde vi hele 5 hannkatter som sloss i hagen vår og jaget våre gamle puser. De pisset ned kattedøra deres og gjorde det slik at våre ble redd for å både gå ut og komme inn igjen. Sent på våren var begge tydelig preget og utmagret - særlig hannkatten vår Sofus, som var blitt skinn og bein. Som hannkatt tok han den verste støyten med de andre hannkattene. Med vår, varme og hagearbeid bedret det seg litt. Vi var mye ute og jaget alle fremmede katter vi så. Våre puser begynte å kose seg litt igjen ute og la på seg. Men hvor forferdelig det enn var å måtte ta farvel med våre to kjære puser, så kunne vi ikke la dem gå igjennom en slik vinter og vår en gang til. Både Salsa og Sofus var sterilisert og kastrert og da de mistet sitt territorie, hadde de det ikke bra. Vi kunne ikke lukke dem inne, det ville vært dyreplageri for to katter som hele sitt liv har fått gå ut og inn som de ville. Vi hadde slitt med dette de siste årene og tenkt på ulike løsninger, men denne vinteren ble den verste. Jeg skriver litt ekstra om dette fordi om du har en intakt hannkatt, få den kastert! Det var hjerteskjærende for oss å miste våre to familiemedlemmer, for de var det, først og fremst på grunn av at folk ikke gidder kastrere hannkattene sine! Uten det problemet kunne de kanskje hatt to-tre gode år til! Det føles slik i hvert fall.
Eldstepus Salsa Australius. Hun ble 17 år gammel. En fabelaktig jeger, klok, trofast og med masser av humor og utfordringer.
Hennes sønn Sofus (Sofa + Pus = Sofus). Sky, forsiktig og som en liten hund der han alltid fulgte meg rundt i hus og hage. Han ble 16 år gammel.
-------------------------------------------------------------------
Uansett snakket vi om at denne gangen var det viktig å velge med hodet og ikke bare med hjertet om vi skulle adoptere en greyhound om igjen. Vi orket ikke tanken på å måtte gi fra oss en til.
Derfor kontaktet jeg flere jeg kjenner via FB og snakket med dem om hvordan vi skulle gå frem på best mulig måte. Vi fikk masse gode tips og råd og løfter om hjelp. Vår GH endte opp med å bli en 3,5-4 år gammel gutt som ble formidlet gjennom HUG, Homes for Unwanted Greyhounds. De fikk en lang forklaring på hva slags behov vi hadde og hvordan vår situasjon hjemme var. De var veldig dyktige og hjalp oss finne en som passet perfekt!
Dette er det aller første bildet vi så av Whiskey. Både Tommy og jeg hadde snakket om at vi gjerne ville adoptere en sort GH fordi de ofte blir værende igjen på rescuene så lenge. Nesten ingen vil ha en sort hund - og spesielt ikke en stor, sort hannhund. Men siden det var så viktig for oss at det ble en god match, ble vi enige om at kjønn, alder og farge ikke var viktigst. Det viktigste var at han eller hun passet godt hjemme hos oss og sammen med Spliff og Heike, gutta våre.
Staselige Heike-mann på 5 år. Han er go'gutten og koseklumpen vår.
Min lille hjertehund, longdog'en Spliff, nesten 4 år. Han er verdens beste snåling.
Alt vi fikk vite om Whiskey, bilder og videoer de sendte - og ikke minst blikket på den vakre tigergutten, gjorde at jeg satt meg i bilen og kjørte helt til Sverige for å hente ham. Den svenske omplasseringsorganisasjonen FriendsForever hentet ham helt fra Irland og fikk ham så langt som til Göteborg. Mange gode folk hjalp til for at han skulle få komme hjem til oss. Det er vi så takknemlige for.
Det er flere grunner til at det ble spesielt viktig for meg å hente ham, men det må jeg vente med å fortelle til en annen gang når jeg har fått det litt på avstand.
Den flotte flokken vår, Heike, Whiskey og Spliff sammen med matfar.
Jeg skal så klart også fortelle om den fantastiske gutten vi nå har på sofaen vår her hjemme! I mellomtiden, se gjerne på lenkene under hvis du tenker at greyhound er noe for deg!
http://homesforunwantedgreyhounds.ie/
http://www.friendsforever.se/
https://en.wikipedia.org/wiki/Greyhound
Noen aktiv blogger er jeg ikke. Samtidig synes jeg det er koselig å kikke innom av og til for å se på tidligere innlegg - det blir jo litt som en digital minnebok..
Nå er det altfor lenge siden jeg skrev noen linjer om hund eller hage og mye har skjedd siden sist. Livet tar ofte uventede vendinger. Planlegging er greit nok men det er ikke alltid at ting går som en hadde tenkt. For eksempel hadde vi planer om en liten valp denne høsten. Slik ble det ikke av mange grunner. I stedet har en fantastisk irsk greyhound flyttet inn og blitt en del av vår lille familie, noe vi er utrolig glade for. Han er en ex-courser og hans racing-navn var Parlour Game. Vi har kalt ham Whiskey.
Jeg skal skrive et helt eget innlegg om den lille tigergutten vår, så følg med!
Heike passerte 5 år denne sommeren. Han er god og snill, lykkelig og leken. Vi kaller ham "bestefar", men det er mest fordi han er blitt hvit i skjegget - også er han jo eldstemann i flokken vår.
Spliff fyller 4 år i oktober. Han nærmer seg nå den alderen der hjortehunden forvandles fra "galskap på fire lange bein" til "the most perfect creature of heaven". Russisk ulvehund utgjør den andre halvdelen av myndemixen, så litt fant og oppfinnsomhet bor enda i min hjertehund Spliff. Det er ingen tvil om at han har overtatt Tiny's plass ved min side, noe som føles godt.
Kameraet har ligget på hylla mesteparten av sommeren. Nå er det tid for å børste støv av det og ta det i bruk igjen. Jeg har savnet å fotografere. Dette bildet av Spliff tok jeg litt tidligere i sommer. Det er fra en av våre Indre-Agder-søndagskjøretur med bil.
