Den 14. august dro jeg hjem fra Sverige med den irske greyhounden Whiskey. Han pleide å kalles Freddy, hans LC-racing navn var Parlour Game.
Det begynner å bli mange år siden jeg bestemte meg for at jeg ville ha en greyhound. De er utrolig sjeldne her i landet, så da jeg traff en for første gang, ble jeg så fascinert at jeg måtte gå hjem og lese alt jeg kunne finne om dem på nettet! Så fortalte jeg Tommy, min samboer, at jeg ville ha hund! Den gang ble det ikke GH men en utrolig nydelig og aldeles fantastisk Skotsk Hjortehund i stedet, noe jeg er veldig takknemlig for. Det er masser av innlegg om Inky her i bloggen min - hun var min første store mynde-forelskelse og sjarmerte hele familien i senk.
Noen år senere forsøkte jeg igjen. Da var det ei skjønn lita GHjente som kom til et irsk rescue-senter i en sørgelig forfatning. Hun var radmager og full av sår. Ørene var forsøkt kappet av fordi racing-GH tatoveres i ørene og hvis de kappes av, kan ingen holdes til ansvar for hvordan de er blitt behandlet. Rescuet PAWS gjorde en fantastisk jobb med henne. Hun var så flott da jeg hentet henne! og jeg synes hun var helt utrolig nydelig fra det øyeblikket jeg så henne. Men det ble ikke slik at hun skulle få bo hos oss. Hun var dessverre ikke kattevennlig og vi kunne ikke på en trygg måte lære henne opp til å bo sammen med våre to gamle katter. Hun fikk derfor flytte til Oslo i stedet og bo sammen med et trivelig ungt par som adopterte henne etter å ha vært fosterhjem for henne en kort stund.
En digresjon..
I år måtte vi ta farvel med våre to gamle katter. Det var veldig tungt men vi synes det var bedre å gi dem en flott sommer med masse kos, godis og oppmerksomhet - i stedet for å vente til vinteren og løpetid for kattene. Fra januar og utover hadde vi hele 5 hannkatter som sloss i hagen vår og jaget våre gamle puser. De pisset ned kattedøra deres og gjorde det slik at våre ble redd for å både gå ut og komme inn igjen. Sent på våren var begge tydelig preget og utmagret - særlig hannkatten vår Sofus, som var blitt skinn og bein. Som hannkatt tok han den verste støyten med de andre hannkattene. Med vår, varme og hagearbeid bedret det seg litt. Vi var mye ute og jaget alle fremmede katter vi så. Våre puser begynte å kose seg litt igjen ute og la på seg. Men hvor forferdelig det enn var å måtte ta farvel med våre to kjære puser, så kunne vi ikke la dem gå igjennom en slik vinter og vår en gang til. Både Salsa og Sofus var sterilisert og kastrert og da de mistet sitt territorie, hadde de det ikke bra. Vi kunne ikke lukke dem inne, det ville vært dyreplageri for to katter som hele sitt liv har fått gå ut og inn som de ville. Vi hadde slitt med dette de siste årene og tenkt på ulike løsninger, men denne vinteren ble den verste. Jeg skriver litt ekstra om dette fordi om du har en intakt hannkatt, få den kastert! Det var hjerteskjærende for oss å miste våre to familiemedlemmer, for de var det, først og fremst på grunn av at folk ikke gidder kastrere hannkattene sine! Uten det problemet kunne de kanskje hatt to-tre gode år til! Det føles slik i hvert fall.
Eldstepus Salsa Australius. Hun ble 17 år gammel. En fabelaktig jeger, klok, trofast og med masser av humor og utfordringer.
Hennes sønn Sofus (Sofa + Pus = Sofus). Sky, forsiktig og som en liten hund der han alltid fulgte meg rundt i hus og hage. Han ble 16 år gammel.
-------------------------------------------------------------------
Derfor kontaktet jeg flere jeg kjenner via FB og snakket med dem om hvordan vi skulle gå frem på best mulig måte. Vi fikk masse gode tips og råd og løfter om hjelp. Vår GH endte opp med å bli en 3,5-4 år gammel gutt som ble formidlet gjennom HUG, Homes for Unwanted Greyhounds. De fikk en lang forklaring på hva slags behov vi hadde og hvordan vår situasjon hjemme var. De var veldig dyktige og hjalp oss finne en som passet perfekt!
Dette er det aller første bildet vi så av Whiskey. Både Tommy og jeg hadde snakket om at vi gjerne ville adoptere en sort GH fordi de ofte blir værende igjen på rescuene så lenge. Nesten ingen vil ha en sort hund - og spesielt ikke en stor, sort hannhund. Men siden det var så viktig for oss at det ble en god match, ble vi enige om at kjønn, alder og farge ikke var viktigst. Det viktigste var at han eller hun passet godt hjemme hos oss og sammen med Spliff og Heike, gutta våre.
Staselige Heike-mann på 5 år. Han er go'gutten og koseklumpen vår.
Min lille hjertehund, longdog'en Spliff, nesten 4 år. Han er verdens beste snåling.
Alt vi fikk vite om Whiskey, bilder og videoer de sendte - og ikke minst blikket på den vakre tigergutten, gjorde at jeg satt meg i bilen og kjørte helt til Sverige for å hente ham. Den svenske omplasseringsorganisasjonen FriendsForever hentet ham helt fra Irland og fikk ham så langt som til Göteborg. Mange gode folk hjalp til for at han skulle få komme hjem til oss. Det er vi så takknemlige for.
Det er flere grunner til at det ble spesielt viktig for meg å hente ham, men det må jeg vente med å fortelle til en annen gang når jeg har fått det litt på avstand.
Den flotte flokken vår, Heike, Whiskey og Spliff sammen med matfar.
Jeg skal så klart også fortelle om den fantastiske gutten vi nå har på sofaen vår her hjemme! I mellomtiden, se gjerne på lenkene under hvis du tenker at greyhound er noe for deg!
http://homesforunwantedgreyhounds.ie/
http://www.friendsforever.se/
https://en.wikipedia.org/wiki/Greyhound
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar