Helgerent med mynder i hus..

Hos oss har vi en tradisjon vi kaller "fredagsrengjøring". Det er noe jeg innførte for mange år siden fordi det alltid utløste stort spetakkel da jeg forlangte at hele familien skulle delta i de nødvendige ondene som kalles støvsuging og vasking - kanskje særlig sønnen synes det var noe herk at strenge mor forlangte gutterommet i godkjent rominspeksjonsmessig tilstand. Dvs. bort med støv og rot. Få jobben gjort! Ferdig arbeid. Hyl, skrik, spetakkel og tenners gnissel. "Hvorfor akkurat nåååå? I dag, som jeg har det så gøøøøy! Jeg vil ikkeeeee!"

En løsning på problemet presenterte seg: unger liker rutiner. Det kjedelige han måtte gjøre hver dag, som å børste tenner, gikk helt greit. Dermed ble fredagsrengjøring innført som begrep her i huset. Ikke noe å diskutere. Hver fredag, etter skole og arbeid, skal huset gjøres rent. Etterpå kan vi kose oss hele helgen med ymse artige aktiviteter, som spilling, turgåing, tegning, vindrikking.. Bare for å ha det klart: sønnen og gubben spiller, jeg går tur og så drikker jeg vin.

Tegnet av Sølvi R.

Jeg er vanligvis ganske effektiv når jeg setter i gang. Rydding, støvsuging og -tørking, tøyvask og alt det andre som følger med gjøres unna raskt og enkelt. Etter mange år med trening og hjemmetid, har jeg fått et godt gammeldags husmorblikk for støv og skitt. For få år siden holdt jeg faktisk på å utvikle det en kan kalle "støv på hjernen". Sønnen beveget seg inn i tenårene og filteret som sørger for at fornærmende kommentarer ikke når munnen, ble satt delvis ut av drift. Uttalelser som "pleier du OCD'en din, nå?" hvis han fant meg opptatt med å demontere den rare korken med rist i kjøkkenvasken for å få vekk gurbaet som over tid samler seg mellom gummien og den lille metallristen, kom ikke som noen overraskelse. Heldigvis ble slike kommentarer delt ut for spøk og med et flir, men allikevel.

Så fikk vi mynder i hus..

Klassisk mynde(inn)stilling..

Langsomt har jeg beveget meg bort fra støvfjerningsmanien min. Jeg kan støvsuge så nøye som bare det, men fem minutter senere fyker en liten hårdott frem fra under sofaen okke som - akkurat som de rullende buskene som kommer sammen med støv og vind i forlatte cowboylandsbyer. Tumbleweed, kalles de. Jeg vet ikke om de har noe navn på norsk - her i huset kalles de hybelelefanter.

Jeg har vent meg til - og synes det er helt greit med: snutemerker på vinduer og dører og labbeavtrykk på stuegulv (etter å ha smurt dem inn med labbefett på vei ut i kulda, er et par runder quickstep på parketten påkrevd). De tidligere nevnte hybelelefanter som dukker opp i hele huset. Små biter gnagebein og såkalte "knotter" som okkuperer gulv og hundesengeplasser. Til enhver tid innholdet av et par kosebamser (vattdotter). Sikkel: hver gang Tiny drikker vann, renner omtrent 1/4 ut av munnen og utover gulvet - noe som gjør at det er greit med vadestøvler i nærheten av vannskålene. Mer sikkel: hver gang Tiny blir presentert for en ekstra god godbit, renner det store mengder munnvann utover gulvet og det han evt. måtte befinne seg i nærheten av. Flere snutemerker på alle overflater som er lavere enn 80 cm, slik som spisebord, sofabord, sjenk, sidebord, stolseter osv. osv.

Våken betyr ikke nødvendigvis at en må bevege på seg..

Det som først og fremst gjør at jeg nå har en så avslappet tilnærming til fredagsrengjøringen, er nettopp de samme som forårsaker tilstandene! Nemlig myndene! Som digre, hårete fartsdumper ligger de der, ubevegelige, utstrakte, gjespende. De gløtter såvidt opp på meg og snur seg vekk om jeg forlanger at de skal flytte seg. Jeg gir meg og støvsuger rundt dem. Inky krøller seg sammen som en liten katt og Tiny ligger oppned - av og til strekker han begge forbeina i været og spriker med alle tærne, for så å krølle seg sammen og riktig kroe seg. Tiltaksløsheten siger behagelig over meg også. Jeg slenger meg mellom dem. Stryker ulven på bryster og klør hjortisen bak øret. De sukker fornøyd og sover videre.

Jeg har støvsugd rundt - de nekter å flytte seg ut av sofa..

Sånn går dagene. Jeg drar heller ut i sola, og unngår på den måten å se skitten som har samlet seg på utsiden av alle vinduene (innsiden blir faktisk behandlet med sprayflaske og klut med ujevne mellomrom) og det fine laget med støv som dekker alle overflater - i tillegg til snutemerkene. Vi har fremdeles fredagsrengjøring, men den blir ikke utført med samme entusiasme som i tiden før myndene. Huset står ikke i fare for å bli kondemnert av helserådet, men pelsterapi og tur i skog og mark foretrekkes fremfor rengjøring. Livet leves bare én gang og det gjelder å prioritere riktig. Vi har våre kjære, kjære langsnuter til låns på ubestemt tid og ikke en eneste magekos skal utelates til fordel for støvtørking!! Hybelelefanter og knotter får okkupere kriker og kroker og jeg velger stadig oftere kosestund fremfor helgerent med mynder i hus..

"Far" er kommet hjem - ingen grunn til å gå ut av sofa..

Tiny veier for og imot..

Omsider "omplasserte" de seg selv til en annen soveplass..

Tur langs Kaldvellvassdraget

Søndag formiddag og tur til Kaldvell i Lillesand. Kaldvell-området utgjør et nydelig turterreng og ligger tre ca. kilometer øst for Lillesand. I tillegg til godt merkede stier langs vassdraget og omkringliggende områder, er Kaldvell utgangspunkt for den gamle Kongeveien, som går helt til Landvik i Grimstad. (Vestlandske Hovedvei). Jeg har ikke gått den turen enda, men det står definitivt på lista over vårens gjøremål!

Det er alltid koselig når Simone og Lloyd blir med på tur. Tiny ligger vanligvis rett ut og slapper av i bilen, men ikke hvis tur med Lloyd står på plakaten! Han skjønner på telepatisk vis hver gang dette skal skje - da står han bak seteryggen min og synger sin utålmodige klagesang mens han bytter på å kikke meg over høyre og venstre skulder. Vel fremme kjenner han igjen bilen til Simone. Jeg kan godt forsøke å holde ham tilbake, men da er det fare for at skuldrene mine blir dratt ut av ledd!

Når Tiny og Lloyd treffer hverandre, må de lekesloss og bytte på å løpe etter hverandre hele tiden. Det hender at Lloyd finner seg en pinne (noe Tiny synes er litt kjedelig) men snart er de på'n igjen! Kun en liten tissepause av og til..

.. eller en pinnelek, som sagt. Inky på sin side er ikke så veldig interessert i lekeslossing. Hun tusler gjerne bakerst sammen med Simones to små affenpinschere. Jeg er ikke så veldig glad i småhunder, men disse to har sjarmert meg i senk! De går så høflig bak oss på stien. Av og til snur jeg meg og kikker ned i et pussig lite ansikt, ikke helt ulikt en søt disney-apekatt..

Det er altså helt umulig å ikke la seg sjarmere av et slikt lite bustefjes!

Det er ikke så ofte Inky lar seg friste til å være med på leken - derfor blir jeg ekstra glad når hun først blir med på tøys og tull sammen med "ungdommen"! Det synes godt på bildene at hun får full oppmerksomhet fra gutta hvis hun har lyst!

Etterpå står hun så stolt og ser triumferende rundt seg! Riktig fornøyd med seg selv, er hun.

Jeg inbiller meg at Inky er blitt veldig glad i sin kompis, protégé og livsledsager Tiny. Det kan jo hende at hun blir littegranne sjalu når Tiny og Lloyd vier hverandre så mye oppmerksomhet!? De er nå veeldig søte sammen, da.. Inky-min-dinky og lille Tiny.

Nåja, det går ikke lenge før Tiny og Lloyd er på hverandre igjen - de er som erteris! Inky blir mindre fornærmet over guttenes lek enn været; det begynte etter hvert å snø. Hvis det snør, kan vi like gjerne gå hjem igjen, synes Inky. Hver dag må det foretas en nøye vurdering av været før hun kan gå på tur. Hun står i døråpningen og kikker ut - lenge. Noen ganger finner hun ut at det ikke er bryet verd og snur tvert for å finne sin gode og varme seng - dette hender ofte dersom det regner. Jeg har en teori om at hjortehunder tror de smelter i regn..

Tiny, derimot, er ikke like opptatt av hva som kommer fra oven. Unntaksvis velger han sengen fremfor utetid, men da skal det regne kraftig i kombinasjon med vind. Da er det teit å være ute.. Litt snø er bare koselig!

Men én ting er vi enige om alle sammen, to- som firbeinte; det beste med å ha vært ute på tur, er å komme hjem og kose seg inne!