Helgerent med mynder i hus..

Hos oss har vi en tradisjon vi kaller "fredagsrengjøring". Det er noe jeg innførte for mange år siden fordi det alltid utløste stort spetakkel da jeg forlangte at hele familien skulle delta i de nødvendige ondene som kalles støvsuging og vasking - kanskje særlig sønnen synes det var noe herk at strenge mor forlangte gutterommet i godkjent rominspeksjonsmessig tilstand. Dvs. bort med støv og rot. Få jobben gjort! Ferdig arbeid. Hyl, skrik, spetakkel og tenners gnissel. "Hvorfor akkurat nåååå? I dag, som jeg har det så gøøøøy! Jeg vil ikkeeeee!"

En løsning på problemet presenterte seg: unger liker rutiner. Det kjedelige han måtte gjøre hver dag, som å børste tenner, gikk helt greit. Dermed ble fredagsrengjøring innført som begrep her i huset. Ikke noe å diskutere. Hver fredag, etter skole og arbeid, skal huset gjøres rent. Etterpå kan vi kose oss hele helgen med ymse artige aktiviteter, som spilling, turgåing, tegning, vindrikking.. Bare for å ha det klart: sønnen og gubben spiller, jeg går tur og så drikker jeg vin.

Tegnet av Sølvi R.

Jeg er vanligvis ganske effektiv når jeg setter i gang. Rydding, støvsuging og -tørking, tøyvask og alt det andre som følger med gjøres unna raskt og enkelt. Etter mange år med trening og hjemmetid, har jeg fått et godt gammeldags husmorblikk for støv og skitt. For få år siden holdt jeg faktisk på å utvikle det en kan kalle "støv på hjernen". Sønnen beveget seg inn i tenårene og filteret som sørger for at fornærmende kommentarer ikke når munnen, ble satt delvis ut av drift. Uttalelser som "pleier du OCD'en din, nå?" hvis han fant meg opptatt med å demontere den rare korken med rist i kjøkkenvasken for å få vekk gurbaet som over tid samler seg mellom gummien og den lille metallristen, kom ikke som noen overraskelse. Heldigvis ble slike kommentarer delt ut for spøk og med et flir, men allikevel.

Så fikk vi mynder i hus..

Klassisk mynde(inn)stilling..

Langsomt har jeg beveget meg bort fra støvfjerningsmanien min. Jeg kan støvsuge så nøye som bare det, men fem minutter senere fyker en liten hårdott frem fra under sofaen okke som - akkurat som de rullende buskene som kommer sammen med støv og vind i forlatte cowboylandsbyer. Tumbleweed, kalles de. Jeg vet ikke om de har noe navn på norsk - her i huset kalles de hybelelefanter.

Jeg har vent meg til - og synes det er helt greit med: snutemerker på vinduer og dører og labbeavtrykk på stuegulv (etter å ha smurt dem inn med labbefett på vei ut i kulda, er et par runder quickstep på parketten påkrevd). De tidligere nevnte hybelelefanter som dukker opp i hele huset. Små biter gnagebein og såkalte "knotter" som okkuperer gulv og hundesengeplasser. Til enhver tid innholdet av et par kosebamser (vattdotter). Sikkel: hver gang Tiny drikker vann, renner omtrent 1/4 ut av munnen og utover gulvet - noe som gjør at det er greit med vadestøvler i nærheten av vannskålene. Mer sikkel: hver gang Tiny blir presentert for en ekstra god godbit, renner det store mengder munnvann utover gulvet og det han evt. måtte befinne seg i nærheten av. Flere snutemerker på alle overflater som er lavere enn 80 cm, slik som spisebord, sofabord, sjenk, sidebord, stolseter osv. osv.

Våken betyr ikke nødvendigvis at en må bevege på seg..

Det som først og fremst gjør at jeg nå har en så avslappet tilnærming til fredagsrengjøringen, er nettopp de samme som forårsaker tilstandene! Nemlig myndene! Som digre, hårete fartsdumper ligger de der, ubevegelige, utstrakte, gjespende. De gløtter såvidt opp på meg og snur seg vekk om jeg forlanger at de skal flytte seg. Jeg gir meg og støvsuger rundt dem. Inky krøller seg sammen som en liten katt og Tiny ligger oppned - av og til strekker han begge forbeina i været og spriker med alle tærne, for så å krølle seg sammen og riktig kroe seg. Tiltaksløsheten siger behagelig over meg også. Jeg slenger meg mellom dem. Stryker ulven på bryster og klør hjortisen bak øret. De sukker fornøyd og sover videre.

Jeg har støvsugd rundt - de nekter å flytte seg ut av sofa..

Sånn går dagene. Jeg drar heller ut i sola, og unngår på den måten å se skitten som har samlet seg på utsiden av alle vinduene (innsiden blir faktisk behandlet med sprayflaske og klut med ujevne mellomrom) og det fine laget med støv som dekker alle overflater - i tillegg til snutemerkene. Vi har fremdeles fredagsrengjøring, men den blir ikke utført med samme entusiasme som i tiden før myndene. Huset står ikke i fare for å bli kondemnert av helserådet, men pelsterapi og tur i skog og mark foretrekkes fremfor rengjøring. Livet leves bare én gang og det gjelder å prioritere riktig. Vi har våre kjære, kjære langsnuter til låns på ubestemt tid og ikke en eneste magekos skal utelates til fordel for støvtørking!! Hybelelefanter og knotter får okkupere kriker og kroker og jeg velger stadig oftere kosestund fremfor helgerent med mynder i hus..

"Far" er kommet hjem - ingen grunn til å gå ut av sofa..

Tiny veier for og imot..

Omsider "omplasserte" de seg selv til en annen soveplass..