Før helgen pakket min mor og jeg bilen, tok med oss bustebartene og dro vestover. Lillesøster og mannen har gjort bergensere av seg, og derfor må vi naturligvis besøke "breiflabbland" med jevne mellomrom. (ref. visen av Knutsen og Ludvigsen "Eg ve te Bergen, ve te Bergen med det samme. Der har eg det så fisken i vannet. Vått og kaldt og breiflabb overalt.")
Vi opplevde regn, vind, tykk tåke, ville skyer, strålende sol, regnbuer og hagelbyger på veien, som gikk langs E39. Da vi kom til Mosterøy tok vi en pause for å gå en tur sammen med dyra. Planen var å besøke Utstein kloster, Norges eneste bevarte middelalderkloster. Men før vi kom så langt, fant vi en tursti som førte opp til en varde. Turen begynte ved et lite hus, omringet av et steingjerde. Hele området rundt var viet beite for kyr og sauer. Solen skinte akkurat da på de myke, gresslagte åsene og det så veldig innbydende ut for både to- og firbeinte som lengtet etter å strekke på beina.
Det er tydelig at de har slitt med tørke på vestlandet - gresset var enda ikke grønt og all eineren var blitt helt brun av tørke og tidlig vårsol. Sauene koste seg likevel i det fine været og med seg hadde de mange små, hvite og supersøte lam. Noen store, sorte kuer lå og drøvtygget et stykke unna. Både Inky og Tiny syntes det luktet interessant og stirret storøyd på dem. Inky liker forresten ikke kuer - de er dumme og nysgjerrige, har digre, våte muler og stirrer på henne med øyne som sorte, dype brønner.
Etter at vi hadde vasset i kubæsj en stund, snudde vi og gikk ned mot vannet istedet. Her fikk vi skylt av sko og labber, Tiny avkjølte seg og Inky var rampete og ville utforske noen fugleflokker på egen hånd. Tiny fant en fuglebæsj som var veldig skummel. Han trodde nok først at det var en hestepære og stupte i bakken for å haie til seg en bit før jeg fikk stanset ham. Da snuten hans traff en helt annerledes og ukjent lukt, hoppet han i været som en frosk! Det var veldig komisk å se på - vi flirte godt. Men så måtte jeg ned på alle fire og vise Tiny at fuglebæsj ikke er farlig. Etter å ha stirret skeptisk på den en stund, kom han luskende for å undersøke. Han avgjorde at den ikke var like appetittvekkende som hestepærer og gikk en stor bue rundt uten å smake på...
Fergeturene gikk veldig greit. Jeg var litt usikker på om det var lurt å etterlate ulven i bilen uten tilsyn, men de sov begge to veldig godt og ble nesten litt forurettet over å bli vekket da turen var over og vi skulle kjøre videre.
Vi kom frem til hytten om kvelden og pakket raskt ut av bilen før vi fortsatte til solsiden i Bergen by. Der ventet lillesøs med varm kvelds og vin. Det smakte nydelig etter en lang dag.
Det var to veldig trøtte bustebarter som gikk til ro i hytten den kvelden...
Neste dag var det fremdeles strålende sol! Vi ruslet lenge i byen og tok deretter Fløibanen opp på fjellet for å gå tur. Jeg gikk med kamera over skulderen og tok bilder. Her er noen av dem:
 |
| Inky og Tiny slapper av og betrakter folkelivet i Bergen mens vi drikker kaffe. |
 |
Gatas skrekk! Han skjøt rygg og kom truende mot oss med gule, smale øyne.
Inky snudde klokelig og gikk i motsatt retning. |
 |
| Tiny lukter på vårblomstene - evt. er han på humlejakt. |
 |
| Jeg likte dette treet! Fremdeles pyntet med påskeegg! |
 |
Jeg har hørt rykter om at paraplyer er i flittig bruk i Bergen.
Denne henter seg inn på en solskinnsdag og forbereder seg på mer regn.. |
 |
| Byvandring. Tiny passer på at alle er med.. |
 |
| Jeg synes det er så fint å kunne kikke ned på alle hustakene. |
 |
| Morsom mose. |
 |
| Nydelig utsikt fra Fløifjellet. |
 |
| Det er da fantastisk å kunne gå tur på et sted som dette! Bergensere er jammen heldige, synes jeg. |
 |
| Et tegn på at turen er slutt.. |
Da vi skulle ta Fløibanen ned igjen, var vi så heldige å finne en ledig benk. Tiny så at han fikk plass mellom mor og meg. Han rygget inn og plasserte baken elegant på setet, dinglet med bakbeina over gulvet og kikket ut av vinduene i vognen.
Slik satt han så høflig og veldig menneskelig mellom oss. Dette vakte selvfølgelig begeistring blant de andre passasjerene, særlig en liten gjeng unge jenter. De gapskrattet av ulven, som dermed ble tydelig forlegen.
Mor forbarmet seg over Tiny og trøstepratet litt, forklarte at han ikke skulle bry seg med det og at han var veldig flink som satt så fint på turen ned. Tiny lente hodet mot mor og så litt trist ut en stund. Jeg tror allikevel det hjalp å få litt medlidenhet...
 |
| Her lener Tiny hodet mot mor og får trøst. |
 |
Inky er veldig sliten og nyter en stille stund på
gulvet i stua hos Åsta og Arild. |
 |
| Tiny sjekker utsikten fra terrassen. |
 |
| En sliten og trøtt ulv, mett på mange spennende inntrykk. |
 |
Dette bildet liker jeg godt. Tiny sov veldig godt.
Solstrålene ble reflektert fra stuevinduene og varmet akkurat passe. |
Jeg var veldig spent på hvordan det ville være å dra på tur med bustebartene - særlig Tiny. Han har jo ikke reist lang siden jeg hentet ham i Fauske sist sommer! Det gikk heldigvis over all forventning. Tiny oppførte seg eksemplarisk - det gjorde selvfølgelig Inky-min-dinky også. Hun er alltid et gull...
Det er mye selskap i to sånne pelspersonligheter. Jeg trives så utrolig godt med å ha dem rundt meg - de byr på kos og komikk, avslapning, utfordring og mye mer. Det blir definitivt ikke siste gang jeg pakker bilen og drar på langtur med Inky og Tiny i bagasjen. Derimot er det siste gang jeg bestiller hytte hos Bergen Camping Park!! Hvis du vil vite hvorfor, se blogginnlegget om campen..
