Våre åttebeinte husokkupanter!

For et år siden kom mannen tilfeldigvis over en Grammostola rosea/ Rød chile som trengte et nytt sted å bo. Tommy forbarmet seg over den og tok den med hjem.. Vi kalte den Chili (jeg sier den fordi det er ikke så lett, les: nesten umulig, for en amatør å bestemme kjønn på en tarantella) og parkerte terrariet på blåbærskjenken i stua. (Mitt fine bruktkjøp som ble malt i en farge som minner om blåbærjoghurt, derfor navnet "blåbærskjenken").

Grammostola rosea / Rød cile / CHILI

Ikke lenge etter følte jeg at det var svært urettferdig at bare mannen skulle få ha sånt et fint kjæledyr, så jeg begynte å undersøke mulighetene for å få tak i noe litt annerledes. Ved en tilfeldighet kom jeg over reptilfreaks.no's kjøp- og salgsannonser. Plutselig fikk vi blod på tann. Her kan en nemlig få kjøpt slings (babytarantellaer) for en rimelig penge. Vi gikk sånn passelig agurk og bestilte et halvt dusin bittesmå åttebeinte. De fleste av dem er for nybegynnertarantellaer å regne, men i tillegg anskaffet vi et såkalt wild card, nemlig en Lampropelma violaceps, også kalt Singapore blue. Den blir opp mot 23-24 cm i diameter og får en strålende koboltblå farge. Den regnes for å være svært aggressiv og veldig rask. Såkalt doublekcaging (sette terrariet oppi et større terrarie når en skal mate/gjøre rent) er anbefalt men ikke alltid bombesikkert. De kan allikevel klare å stikke av og dette er en bøgger som helst ikke skal bevege seg fritt rundt i huset..

Vi gjorde en fatal nybegynnerfeil - de fikk altfor store terrarier. Vi kjøpte små plastikkakvarier med lokk og boret hull langs begge langsidene. Deretter innredet vi dem for å etterligne deres i det fri foretrukne habitat. F.eks. en av dem er en såkalt ørkenboer. Den fikk sand og stein. En annen liker seg i fuktig skogbunn. Den fikk kokostrevler, tørt løv og barkbiter. Idéen er god nok, men slings er bittesmå! De forsvant alle som en ut av syne og det tok lang tid før vi så noen av dem igjen! Vi var en stund nervøs for at vi hadde tatt livet av de små babyene våre. Men det hadde vi altså ikke. En formiddag oppdaget jeg en edderkopp på vaskerommet som ikke så helt ut som våre "vanlige" husedderkopper. Plutselig gikk det opp for meg at jeg stirret vår African horned baboon-tarantella i hvitøynene (de har mange). Uæææ! Den ble fluxens innfanget og anbrakt i et adskillig mindre terrarie. I tillegg måtte vi tape endel av luftehullene i lokket fordi mange av tarantellaene var små nok til å rømme ut gjennom dem..

Sum summarum mistet vi tre, deriblant en stor og fin Giant Brazilian whiteknee. Neste gang vi bestilte, fikk jeg en ny slik. Den er så utrolig fin - dessuten liker jeg at den er rimelig hysterisk. Det gjør det så mye mer spennende med foringstid! I sommer har vi atter latt oss friste til å utvide samlingen. Våre favoritter er definitivt Brachypelma-gruppen. De er enkle å holde, de spiser og vokser godt - og flere av dem skal være rimelig vennligsinnede, i den grad en tarantell kan kalles dét! Når de nye kommer i hus i løpet av noen få dager, vil vi huse til sammen 11 fascinerende og fargerike tellaer. Her er de alle sammen, selv om jeg har lånt bilder av dem på nettet. Våre er nemlig ganske små og ubetydelige enda. De som viser seg å være hanner, vil til sammenligning bli små og mindre fargerike enn hunnene. Førstnevnte lever 2-3 år mens "damene" kan bli opp mot 15 år gamle! potensielt kan vi bli sittende med stua full av gedigne insekter som hobby i en alder av 55-60 år, hehe..

Brachypelma albiceps / Mexican golden red rump / ÅSTA

Brachypelma albopilosum / Honduran curlyhair / HONDA

Brachypelma boehmei / Mexican fireleg (rustleg) / AINA

Brachypelma emilia / Mexican redleg (fireleg) / EMILIE

Brachypelma vagans / Mexican red rump (black velvet) / GUDRUN

Ceratogyrus marshalli / African horned baboon / FURIA

Chromatopelma cyaneopubescens / Greenbottle blue / IRIS

Lasidora difficilis / Brazilian red birdeater / SELLERS

Lampoprelma violaceps (-ceopes) / Singapore blue / FIONA

Acanthoscurria geniculata / Brazilian giant whiteknee / BRIDGET

Jeg skal ta bilder av våre egne og blogge om hver enkelt av dem etter hvert. De har helt klart hver sin "personlighet", i alle fall særegenhet, hver sin jaktteknikk, appetitt, hver sin måte å bygge bo osv. En ting er sikkert - de er alle både fascinerende og vakre skapninger.. på sin måte (hilsen araknofoben!).