søndag 29. januar 2012

Hagen vår...

Sånn ser det altså ut hos oss midtsommers. Et salig rot; ikke noen dempet fargepalett her i gården! I tillegg er det alltid et og annet uferdig prosjekt som lager litt uorden - en hagekanne, lukeredskaper og diverse andre hageremedier sniker seg inn på bildene mine og avslører at jeg ikke er verdens mest ryddige person.. Men vi koser oss her i vår rotete, overfylte hage.

Det er undertegnede som er primus motor når det gjelder hageplanlegging og -utføring. Mannen min rusler rundt og kikker og koser seg med sin stadig minkende plenflekk. (Han sier bestemt; "du får ikke lov til å utvide bedene mere nå! Jeg skal ha litt gress til å gå barbeint på om sommeren!) Jeg er forsåvidt enig.. men hvor skal jeg få plass til plantene mine, da? Her er proppfullt! Så jeg kompromisser og utvider ikke bedene mine. Jeg bare kanter dem litt ekstra hver vår. Og plenen? Den krymper littegrann for hvert år. Men det er stadig litt plen til å gå barbeint på om sommeren i vår hage.. enn så lenge.

Hannkatten vår, Sofus, koser seg på terrassen. Han er alltid i helene på meg når jeg steller i hagen. Det er umulig å være effektiv. Skal jeg bære noe tungt, som en stein eller en blomsterkrukke, snirkler han seg rundt beina mine, skyter rygg, maler og koser seg. Helt trygg for at jeg passer på og ikke tråkker på ham eller snubler i ham.. men det har vært nære på noen ganger. Dersom jeg luker, setter han seg ved siden av og følger spent med. Hjelper litt til med poten, prater høyt og synes jeg er kjedelig dersom han ikke får oppmerksomhet.

Kjetta vår, Salsa, er av et helt annet kaliber; hun er en dreven jeger og bruker sommeren til å fange mus, fugl, firfisler og annet spennende. Alt dette kommer hun med til meg som gave, alarmerer hele nabolaget hver gang hun har hatt suksess med jakten. Jeg prøver desperat å redde det som reddes kan og bytter byttet for leverpostei eller tunfisk. Hun har faktisk lært seg at dersom byttet hennes avleveres i "mint condition", får hun godis. Så jeg løper rundt med fugl i ene neven, eller en liten stålorm, mens jeg mater katten med den andre. Og slik går dagene mens små drama av liv og død utspiller seg mellom rosebusker og stauder i hagen vår.. en liten rotehage som tilhører et lite rødt hus på landet - vi kaller det "Lykkebo".

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar