Brakkesyke og sure sokker

I dag led både dyra og jeg av langt fremskreden brakkesyke. Derfor ga jeg blaffen i skiløypekutyme og bestemte meg for å dra på heia. Ute var det grått og trist, men temperaturer rundt null og løfter om sol, innbød til langtur.

Her har jeg laget en liten illustrasjon av hvordan brakkesyke ser ut. Det er ikke pent. Denne gangen ble det utløst av en viss hjortehundfrøkens løpetid. Hun reiser seg fra sin liggeplass, går målbevisst bort til ulvisen og stirrer intenst på ham. Ulven sliter opp øynene og stabler seg på beina med noen pipelyder. Tøsen innbyr til moro, ulven lukter og tror det dreier seg om lek, begynner å hoppe begeistret opp og ned og velter gjerne et bord eller annet inventar i sin entusiasme. Begge får streng beskjed om å legge seg ned. Dette gjentar seg med omtrent 7.5 minutters mellomrom. Vi har selvfølgelig gått lange spasérturer for å motarbeide brakkesyken, men for to som er vant til å løpe fritt i utmark noen timer hver dag, er denne årstiden en utfordring, for å si det forsiktig..

Altså dro vi på heia. Det var kun to biler på p-plassen, noe som virket lovende for utflukten vår (jeg har det siste sammenstøtet med kondomdraktene friskt i minnet). Tåka forsvant bokstavelig talt som dugg for solen etter hvert som vi kom høyere opp i terrenget, løypa var bunnfrosset og fin å gå oppå og dyrene løp hit og dit og koste seg virkelig med frigangen sin, på tross av at det var vanskelig å komme til trærne (utenfor løypa var det ikke mulig å gå - de gikk straks gjennom skaren og sank dypt nedi snøen).

Oppe ved Fiskelausvannet været Tiny noe spennende. Han stirret mot skogen og begynte å pipe veldig - det gikk nesten over i uling. Jeg forklarte at han var flink som fant noe, men at vi ikke skulle bry oss med det. Så gikk vi videre med en svært motvilling ulv på slep. Men med jevne mellomrom snudde han seg og pep og stirret intenst mot trærne på andre siden av vannet. Løypetraseen dreide av i en annen retning, men han fortsatte med å mase en lang stund - til slutt stod han baklengs i skiløypa og pep.. Jeg lurer på hva som befant seg der ute?

Antall skigåere økte omvendt proporsjonalt med mengden morgentåke. Ulven ville gjerne sette etter alle som én, men hadde suksess i kun et par tilfeller. Ellers klarte jeg å holde ham under kontroll. Selvfølgelig glemte jeg lenkene deres hjemme, noe som kunne ha forvansket situasjonen betraktelig om noen andre hadde hatt med seg hunden, evt. hundene sine på tur i skiløypa. En potensiell katastrofe faktisk; jeg ser for meg i ånden hvordan jeg hiver meg etter en lykkelig hjortis med forplantningsønsker mens ulven stormer i motsatt retning for å "fange" en skiløper.

Uansett hadde vi en flott tur, alle skiløperne overlevde med ski og staver intakt og vi alle er midlertidig kurert for brakkesyke. 

Åja, jeg hadde nesten glemt de sure sokkene.. I og med at temperaturen var falt til rett under null da vi skulle dra på tur, så ble det ekstra klart at noen (jeg skal ikke nevne navn) hadde glemt et par våte sokker i bilen fra sist han var med på langtur med dyra.. Nå skal det også nevnes at denne "noen" sliter litt med fotsvette - i den grad at jeg har spandert en sko-deodorant! Trenger jeg nevne at denne "noen" ikke har tatt sko-deodoranten flittig i bruk..