O grusomme verden - tid for bad!

Av og til, en sjelden gang, er det tid for å skrubbe pelsdyra skikkelig og bli kvitt lukten av utallige turer, sikkel, løpetid og ymse illeluktende saker.

Jeg handlet inn shampo med bringebærduft og balsam med kiwi, la frem en diger stabel med badehåndkler og rene dyner og tepper til å legge utover senger og sofa etter dyprensingen og så skred vi til verket.

Tiny først. Han var helt uvitende om hva som ventet - kom lykkelig travende for å være med på det spennende som skulle foregå. Først fikk han drikke litt av dusjhodet. Så lempet vi ham oppi badetkaret. Først da gikk det opp for Tiny at det antagelig ikke var en god idé å gå frivillig med inn på badet!

Han var veldig snill, da.. Stod tålmodig og ventet mens vi skrubbet, skylte, balsamerte, skylte igjen og tok bilder. Etterpå knikket vi hele ulven med tørre håndkler - dét likte han godt! Han gnurte fjeset inn i håndklene og ristet seg, prustet og peste og murret fornøyd da jeg tørket inni ørene.

Vel inne i stuen fikk han et skikkelig tulltak, men først etter å ha rundvasket katten Sofus. Kanskje han synes det var urettferdig at ikke katten måtte i badet!?

Det ser ut som om Sofus smiler litt for seg selv. Skadefro, kanskje, fordi ulven måtte til pers mens han slapp unna? Kattene trenger heldigvis ikke å bade - det fikser de selv. Vel, vi hadde en balineser for mange år siden. Hun nektet å vaske seg, særlig bak, for det var ekkelt. Hun ble uten dikkedarer skrubbet med jevne mellomrom!

Det var godt å få litt trøst av far - kanskje mest fordi det fulgte et par paprikachips med trøsten..

Til slutt fokuserte Tiny på å vaske seg selv - vi hadde åpenbart gjort en altfor dårlig jobb..

Legg merke til at han la seg med ryggen til! Han virket ikke særlig begeistret over at jeg kom og stakk kameraet oppi snuten hans! "Det får være måte på", liksom!

Nå er Tiny skikkelig fluffy og ligger og sover godt foran vedovnen som nærmest er rødglødende. De skal i alle fall ikke fryse selv om de må bade midt på vinteren!

Så var det Inky's tur til å skrubbes med bringebærshampo.. Hun luktet selvfølgelig lunta og forsøkte å snike seg unna, men ble innhentet av grusomme "mor". Så spriket hun med alle beina og tærne for å slippe å havne oppi det fæle badekaret! Det foråsaket litt latterkrampe, men til slutt fikk vi samlet sammen beina hennes og kunne begynne torturen. Det blikket hun ga meg da jeg fant frem kameraet, fortalte om en - ikke sint - bare veldig, veldig skuffet hjortis..

Mens hun stod der og følte seg svært miserabel, kom ulven stormende inn og begynte å vaske henne i hodet med stor entusiasme. Jeg er ikke sikker på om han ville hjelpe eller trøste.. Inky ble ikke så veldig oppmuntret av vaskingen.

"This too, shall pass", heter det. Nå ligger vår kjære Inky-Dinky ren, velduftende og fornøyd (velger jeg å tro) på en seng foran vedovnen. Litt senere skal de begge få en skikkelig digg kveldsmat som plaster på såret; hestekjøtt og kylling. Da blir vi forhåpentlig gode venner igjen :-)