Mor ble med og det ble en litt kort, men koselig tur i Hellevika. Tiny var helt spinnvill og selv Inky travet fornøyd hit og dit, vrikket og vred på seg og hadde det helt storartet på tross av litt snøklumper mellom tærne.
Det var et veldig spesielt lys - himmelen hadde nesten samme farge som tordenskyer kan få om sommeren; skittengrå og dystre.
Mor forsøkte også å få Inky med på leken, men hun ble bare fornærmet og ruslet furtent bort.. Etterpå fikk hun en godis som plaster på såret. Dét ville hun gjerne ha og ble straks glad igjen!
Har noen av dere sett Terminator 2? Noen som husker den scenen der Sarah Connor er i ferd med å rømme fra Dr. Silbermans skrekkabinett? Idet hun får øye på The Terminator, så løper hun baklengs i lufta, klorer med fingrene i gulvet for å komme unna mens skrekken lyster ut av øynene.
Behold dette bildet og overfør det til en liten rød setter. Den kom stormende så lykkelig over en bakketopp da vi var på vei tilbake til bilen. Tiny fikk øye på setteren og stormet avgårde for å møte den. Setteren fikk øye på Tiny og.. vel. Se beskrivelsen av sarah Connor over.
Jeg har oppdaget et mønster: Tiny befinner seg stadig vekk i en sitasjon som får meg til å boble over av munterhet, enda det ikke er helt passende.. Også denne gangen måtte jeg forsøke å legge ansiktet i rette folder før jeg taklet en bekymret hundeeier.
Nå skal det sies at det tok omtrent 2 min. før den lille setteren fant ut at Tiny slett ikke var farlig og begynte å sprette rundt ham som en mungo på amfetamin. Tiny ble nesten litt satt ut og ble stående og lure på hvordan han skulle gripe "saken" an! Han konkluderte med at vi godt kunne gå videre uten å involvere oss for mye i den lille overenergiske settervalpen..
Jeg må virkelig gjøre noe med Tiny's representasjons-aspirasjoner!
Flotte bilder- jeg syns himmelen så ganske så spennene ut jeg ;)
SvarSlettHa ha.. Stakkars setter- den må virkelig ha vært redd til å begynne med :P