Ulven var ellevill og lykkelig over å komme seg ut i skogen. Han hadde nok litt innestengt energi å få utløp for etter veterinærbesøket i går. Selv Inky luntet fornøyd hit og dit og brukte meg som godisautomat. I dag var det helt ok. Jeg hadde nemlig forkledd noen medisiner som lekkerbiskener ved å pakke dem godt inn i en brunostskive. Inky lot seg lure. Hun svelget medisin og brunost og løp tilfreds videre.
Tiny var som vanlig helt hyper. Jeg forsøker desperat å gjøre noe med energioverskuddet hans. Det er jammen ikke lett! Jeg venter helt til han ligger nede i bilen og sukker tungt, bruker nesa, halen ligger stille, han har sluttet å pipe og ørene er bakover før jeg slipper han ut av bilen. Men i det han hopper ut, skyter han avgårde som en rakett! Han går fra 0 til 100 fortere enn den raskeste sportsbil. Heldigvis er han rask til å roe seg ned også..
Da vi var halvveis til vannet, hørte vi noen rare lyder. Jeg trodde først det var noen unger som skrålte, så tenkte jeg at det var sikkert noen som lekte seg med en bil - det hørtes litt ut som skrikingen i dekk - men til slutt gikk det opp for både dyra og jeg at det var en hund som skrek hysterisk! Tiny ble bekymret og begynte å løpe hit og dit. Jeg fikk kalt ham inn og ga beskjed om at han skulle roe seg. Det virket. Hunden vi hadde hørt, ble også stille.
Plutselig dukket den opp som troll i eske i noen busker rett ved veien!! Tiny gikk i været!! Han stormet etter da jakthunden freste avgårde inn i skogen igjen. Heldigvis dro ikke Tiny langt og snudde da han var kommet et lite stykke inn mellom trærne. Jakthunden tok en U-sving den også og kom settende etter Tiny. Den synes tydeligvis at det var helt greit med et avbrekk fra sine jaktplikter. En liten stund lekte jakthunden sisten med en lykkelig ulvis.
Til slutt hørte jeg en streng husfarstemme som brølte et sted langt borte og jakthunden forsvant i en støvsky. Inky satte Tiny grundig på plass da han kom tilbake. Hun likte ikke at han tok seg slike friheter. Nei, ellers takk! ..og jeg takket hjortisen for oppdragelseshjelpen.
Vel fremme ved Lolandsvann, fikk Tiny et av sine avreageringstulltak! Han gjorde en hel masse av dette her:
Litt av dette:
Til slutt rundet han av med dette:
Inky på sin side, gjorde bare littegrann av dette:
Men aller mest av dette:
Før hun til slutt kom og ba om at vi skulle gå hjem igjen..
På vei tilbake måtte ulven oppføre seg og gå bak meg. Han ble korrigert et par ganger fordi vi igjen hørte jakthunden skrike hysterisk et sted der ute. Men til slutt resignerte han og luntet pent bak meg på veien, hodet lavt og halen hengende sørgelig rett ned.
Halvveis tilbake til bilen, hoppet det plutselig en liten harepus ut fra mellom buskene. Den gjorde et par rolige hopp ut i veien - og dermed stormet Tiny avgårde som et ekspresstog!! "Jaha" tenkte jeg, "nå får jeg svar på om det er noe jaktdriv i den mynden". Det er det ikke, tør jeg påstå.
Haren tok ham heller ikke særlig alvorlig og brukte god tid på å krysse veien. Til hare å være hadde den forbløffende god tid faktisk, særlig med tanke på at nesten 60 kg. hund nærmet seg i fullt firsprang!
Idet den forsvant i det høye gresset på andre siden av veien, bråstoppet Tiny og kom luntende tilbake på plass. Han forsøkte ikke engang å følge etter den ut i geografien.
Selvfølgelig hadde jeg pakket bort kameraet. Hadde jeg hatt fingeren på avtrekket, hadde det blitt noen artige øyeblikksbilder av en ulverompe med en støvsky etter og en liten harepus i veikanten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar