..når jeg tenker meg om, så er det bare de "oppstilte" og "tvungne" familiebildene jeg ikke liker.. Jeg har da masser av flotte bilder av familien min - nydelige små øyeblikk, fanget på film. Som et lykketreff.
Det er nettopp dét. Før i tiden var det virkelig et lykketreff dersom mine bilder ble bra. Dengang vi brukte film og bildene ble fremkalt i en mørkeromsmaskin i en butikk.. eller jeg puttet filmene i en konvolutt og fikk en bunke ferdig fremkalte fotografier tilbake, hvorav omtrent 3% var brukbare.
I dag er vi så heldige å ha digitale kameraer. Vi får se resultatet med én gang. Liker ikke motivet? Slett, slett, med god samvittighet.
Dette bildet av Inky er ikke så verst, men det lider av såkalt "burnout". Solen har laget et lyst parti på toppen av hodet hennes, hvor bildeinformasjonen er forsvunnet i det sterke sollyset. Flekken er flat. Det er ikke så fint, men fort gjort å ikke tenke på for en uøvd hobbykamikazefotograf..
Med "kamikazefotografering" mener jeg at jeg angriper motivet med en storm av knips, knips. Jeg peker og klikker løs - helt hemningsløst. De jeg ikke liker, kan jeg jo bare slette. Ingen fare. De fleste bildene (jeg beholder) er akseptable, noen ganske få er jeg fornøyd med. Ingen er perfekte - på tross av flotte motiver!
Her har jeg i alle fall funnet fram noen jeg liker, men som ikke er helt bra - og en liten beskrivelse av hva som gikk galt eller evt. hva som fungerte:
Her ser Inky vindblåst og interessant ut. Litt bustete etter å ha rampet med de andre hundene i parken. Men hun sitter midt i motivet - det er litt kjedelig. Dessuten har solen forårsaket burnout i bakgrunnen. Nå er det ikke noe problem å beskjære bildet - men de lyse flate partiene i bildet er vanskelig å gjøre noe med.
Her er det igjen solen som lager krøll.. Motlyst har gjort at mitt motiv er blitt veldig mørkt.
Lille Tiny etter et bad. Han varmer seg og tørker i solen. Her var jeg heldig. Artig utsnitt, ikke burnout - og skyggene er ikke altfor harde. Jeg liker dette bildet godt.. bortsett fra den lille røde håndklefliken nederst i høyre hjørne. Uff. Lager uro i motivet mitt.
Dette er typisk - jeg holder ikke øye med hele bildet. Jeg har tydligvis fotografert Inky, men har fått med en noe pussig posisjonert sloughi i bakgrunnen..
Her har jeg heller ikke holdt øye med bakgrunnen, men her fungerte det bedre. Dette bildet ville jeg faktisk ha beholdt.
Det er ikke alltid så lett å kontrollere hvem som spaserer ut og inn av motivet. Noen ganger så fungerer dette helt fint - som ved et lykketreff! Kompis Odin rister vannet av pelsen og en annen av gråbeina (Inky?) glir rundt i bakgrunnen.
Andre ganger er det fotografen som beveger på seg.. og så blir resultatet en skjev horisont. Klassiker!
Jeg liker godt nærbilder, men noen ganger kan det være lurt å ta et steg tilbake. Hvem sitt bustehode er dette, tro?
Alle de nedfalne og høstfargede bladene på bakken skaper et interessant bakteppe, synes jeg. Ellers er det greit å unngå for mye "rot" i bakgrunnen.
En tilnærmet ensfarget bakgrunn i en god kontrastfarge f.eks. kan også fremheve fotoobjeket på en fordelaktig måte. Her er det Tiny bustehode som er fordelaktigfisert av grønne gressganger.
Jeg er litt usikker på om noen får noe ut av dette blogginnlegget, men det er uansett morsomt for en kamikazefotograf som meg å vise frem både lykketreff og bomskudd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar