Noen dager er det bare sånn...

I dag er det en av de dagene. Jeg savner min Inky så veldig. Jeg tenker på henne nesten hver dag. Ting som minner meg om henne og som får meg til å le og si til mannen eller sønnen min; husker du det rare, som hun pleide å gjøre?

Men så plutselig kommer en dag som denne - og jeg savner henne så forferdelig at det bare gjør vondt.

Jeg lå på gulvet ved siden av Tiny, hvilte hodet på brystkassen hans og hørte det store hjertet slå taktfast. Så begynte bare tårene å renne. Da er det godt å kunne gjemme ansiktet i ulvepelsen så ingen skal se hvor lei meg jeg er. Tiny merket det og krøllet seg sammen. Krøp nærmere og la haka mot hodet mitt og det ene lange forbeinet over ryggen min.

Noen dager er det bare sånn - og da er det veldig godt med pelsterapi.