Sangeslandsvannet

I dag tok vi formidddagsturen til Sangeslandsvannet igjen. Grunneieren har vært så snill å lage traktorvei et godt stykke innover langs vannet. Kuldegradene i natt var akkurat nok til at vi ikke ble så leirete på beina som de siste dagene og det lå islokk på alle vannpyttene som knuste under beina. Tiny hadde isfest! Han knaste, knuspet og tygde med stor entusiasme. Jeg kunne formelig se hvordan Inky ristet oppgitt på hodet (bare se på bildet under).

En enslig kvinand svømte langs vannet sammen med oss. Jeg tror egentlig vi forstyrret den. Kvinender ser rare ut på avstand, nesten som om et andehode svømmer rundt helt alene. Det er fordi de har så store hoder og en liten kropp som ligger lavt i vannet. Hannen er finest i sorthvitt med en skinnende hvit flekk på kinnet. Lenger ute var det en liten flokk ender (men vet ikke om det også var kvinender - de var for langt unna) og to par svaner. Ett av parene hadde en stor svaneunge med seg. Den hadde fremdeles sin grå drakt på og må vente et år til før den blir like vakker som foreldrene sine.

Over oss fløy det fem-seks store ravner. De kraet med dyp stemme. I år har jeg sett mange av dem! Har lurt på hva det er som gjør at ravnebestanden har tatt seg så opp de siste årene.. Tidligere har vi også sett ørn her inne, men det er lenge siden. I dag hørte jeg et langtrukkent og sørgelig piiioooo. Rovfugl var det, men er ikke sikker på hvilken av dem som delte sin klagesang med oss.. Inky og Tiny hørte det også og tok stand utover mot vannet. De stod med jaktører og lyttet en lang stund.

Her står Tiny og lytter og spaner. Jaktørene hans er ikke så samarbeidsvillige. De skvetter opp og så detter de ned igjen øyeblikket etter - de er nok litt valpe-floppye enda.

Jeg lurer på om det lille falleferdige bygget ble brukt til le for sauer tidligere? De første gangene vi var på tur her, stod skogen tett helt ned til vannkanten. Nå er det snauhogget og sauene er tilbake på plass. Flaks for oss at ulldottene helst vil være i fjøset om vinteren, for da får vi det fine turområde helt for oss selv. Først ble jeg lei meg over hogsten, men nå som jeg er blitt vant til det, synes jeg egentlig det er ok. Inky og Tiny fyker rundt og koser seg veldig - og det er blitt fin utsikt fra toppene.

Stemningsbilde. Bonden har estetisk sans han også og har spart en liten trerekke helt nede ved vannkanten. Eller har den en praktisk funksjon, tro..?

Jeg liker detaljbilder, som denne døde frøhamsen. Et lite fyrverkeri!

I dag ble endelig Inky med på litt lekeslossing! I flere uker har Tiny ertet og bøllet og prøvd å få Inky til å herje slik som "gutta" liker. Hun har furtent kommet bort til meg og dermed har jeg måttet stoppe de iherdige forsøkene. I dag derimot, var hun i slaget. Må være den nær forestående løpetiden som spøker. Det er ingen som ser så desperate ut som hunder som lekesloss!

I tillegg til at de ser desperate ut, ser de også litt anatomisk ukorrekte ut under lek. Jeg har veldig moro av å kikke på bildene når jeg kommer hjem. Her f.eks. forsøker visst Inky å få fatt i hakeskjegget til Tiny? Hun er en "biter". Skikkelig ufin. Tiny bruker kroppen sin og lager masse lyd. Til sammen er de dynamitt!