Chili, som hun heter, er et relativt nytt tilskudd på kjæledyrfronten.. Når jeg tenker meg om, er det nok ingen god idé å forsøke seg på å klappe denne her, selv om rød chile er en ganske rolig tarantell med mild gift..
Taranteller liker faktisk at en lar dem være i fred. Chili liker også å ha det tørt og er ikke så begeistret for vannflasken vi bruker til å dusje terrariet lett en gang om dagen. Ellers spiser hun en melorm og et par siriss i uken - ikke det mest krevende husdyret, altså.
Derimot er det ganske interessant å se på henne jakte eller skifte skall. Taranteller har faktisk skjelettet sitt på utsiden! Det er egentlig mer som et panser enn et skjelett. Et helt nytt vokser frem under det gamle og plutselig en dag kryper de ut av det gamle skallet sitt. Det kalles å molte.
I morges oppdaget jeg at Chili lå oppned. "Pokker", tenkte jeg. "Nå er hun død". Men det var hun ikke. Da jeg pustet lett på henne, vinket hun med alle tåspissene. Jeg skjønte at her var det tid for å bytte til juleantrekk. Puttet kamerabatteriet i laderen og dro på formiddagstur med dyrene. Gledet meg skikkelig til å ta bilder av hele prosessen. Men da jeg kom hjem, var hun fiks ferdig og med friske, strålende farger! På bildet kan en virkelig se hvorfor de kalles rød chile!
Chili i ny, flott drakt. Det gamle skallet skimtes i bakgrunnen.
"Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?"
I. Hagerup
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar