Ulven, som har vokst opp på kennel, er en pussig skrue. Sofus fikk seg en skrekk i livet da Heike nafset etter ham, men Salsa har til gode å forstå at han muligens kan være farlig for henne! Hun spankulerer rett bort til ham, enda han nå har nafset etter henne to ganger. Jeg skriver "nafse" fordi han biter ikke ordentlig - det hadde jo heller ikke kattene overlevd! Men han gjør raske utfall hvor han bruker munnen for å få fatt på dem. Det kan vi ikke ha noe av. Vi er ikke så veldig stresset fordi han har vist forbedring på den tiden han har vært her, derfor har vi stor tro på at han kan lære. I tillegg er ikke Salsa redd for ham. Det er et viktig poeng. Hun merker med en gang om en hund er tøff/jakter på henne. Vi ser det ute også; katten kan komme gående rundt hushjørnet idet vi skal på tur, bråsnu og løpe - uten at Heike skvetter engang! Til og med Spliff, som er vokst opp med katt, hogger liksom til med kroppen før han skjønner at det er katten. Altså har vi ikke helt forstått hvorfor han forsøker å nappe til seg kattene uten å skade dem. Oppdretter fortalte at han pleide å bære rundt på valpene i ett kull de hadde da han var yngre. Det kan være at han har et minne om dette og blander det sammen med at kattene er rare og litt skumle..? Pussig er det i alle fall.
 |
| Foto: Kennel Magh Itha, Sverige |
Spliff og Heike kommer derimot veldig godt overens :) Spliff har virkelig blomstret og er nå 100% tilbake til å løpe villmann og finne på passende 2-åring sprell. Han er både snill og lydhør, så det går bare på at han er veldig full av energi. Heike er nok ikke vant til å gå mye løs i skog og mark som vi først trodde. Da vi forberedte oss på å hente ham, tok jeg til og med kontakt med andre for å høre om de ville være med å trene dressur.. sånn i tilfelle jeg ikke skulle klare å slite ut kroppen hans, så kunne vi jobbe med hodet i tillegg! Han har nok vært aktiv, for jeg merket det var mye liv hjemme på kennelen og de hadde store områder å løpe på. Type aktivitet har nok vært en helt annen enn den han får her. Vi hadde jo snakket om på forhånd at han var i form til å gå tur på heia, så jeg hadde ikke noen betenkeligheter med å la ham gå fri. Bortsett fra om han ikke holdt seg i nærheten, da, men det gjorde han. Han løp ingen steder, men var rett ved meg på tross av Spliffs utallige invitasjoner til lek.
Da jeg oppdaget at han ble sliten etter en liten skogtur (halve den faste turen da vi hadde Inky og Tiny, altså en kort tur i moderat terreng), kuttet jeg turen i to og lot en av dem være båndtur på kjent underlag. Mest ble det inn til Lolandsvannet eller en runde i lysløypa. Men det var visst heller ikke nok, for etter to uker så jeg at han ikke hadde kroppen med seg. Jeg ble veldig redd for ham (naturlig nok, med tanke på at jeg for kort tid siden mistet min bestevenn, ulvehunden Tiny, pga at kroppen hans ga opp) og tok kontakt med kiropraktor. Han fortalte at Heike har en god kropp, han er veldig riktig bygd og er en flott hund, så der ligger ikke bekymringen. Han hadde fått en bløtvevsskade i kneet (angsten krøp innunder huden..) som ga en svak smertereaksjon men skuffetesten indikerte ingenting. Jeg holdt på å gå i bakken mentalt og nye våkennetter kom av ren bekymring. Så begynte desperat å søke på nettet mens nærmest all frigang ble begrenset for Heike inntil videre. Vi går likevel godt med tur (opptil en 6-7 km dagen, for det merkes at han kan det så lenge ikke belastningen blir for stor), men jeg holder meg unna det vanskeligste terrenget. Jeg går på variert underlag, med variert tempo. Vi gjør vanntrening, fysioterapi, massasje (Tellington T-Touch) og PROM (passive range of motion).
 |
Fra turen i dag. Vi brukte 1,5 t på 3 km :) snusekosetur med
vanntrening på stranda til slutt.
|
På nettet fant jeg informasjon om kneskader, rehabilitering av bløtvevsskader, en interessant artikkel om hester og bilaterale øvelser for å hjelpe på at de har en sterk og en svak side. Den var interessant fordi Heike hadde i følge kiropraktor endel av den samme problemstillingen som Tiny, idet at muskelen på den ene siden av hofta er noe strammere enn den andre. Det vil komme av at han har avlastet den andre siden noe og over tid. Slike tilstander vil på sikt kunne gi skader, særlig hos tunge dyr som hester - og Irsk Ulvehund! Jeg nekter å miste en hund til pga at kroppen sier slutt, så dette med kropp/belastning/øvelser skal jeg lære ALT om! Imens må Heike trenes sakte opp til å venne seg til å gå tur og være aktiv på en helt annen måte enn det han er vant til. Vi bor mellom bakker og berg og der han kommer fra er det nokså flatt - med unntak av et digert sandtak som de av og til fikk springe i, ettersom jeg forstod. Bare to dager til vi skal tilbake til kiropraktoren. Jeg er positiv fordi jeg har sett tegn til at han blir sterkere i kroppen. Gleder meg til å få tilbakemelding - det må bare bli bra!!
 |
| Kosegrisen og papsen hans.. |
Det er en ting til vi har lært om Heike.. Han er en kosegris :) Han er så utrolig glad i å bli kjælt med og for. Han kan nesten ikke få nok og nyter alt i fulle drag. Spesielt er han glad for Tommy. Dette er en skikkelig pappagutt. Han lærer også å leke med leker og kosedyr. Han lærer å bli glad i å børstes, stelles med og få ørene nappet. Han har alt lært å like hjemmelaget godis! Tørket hjerte var først veldig rart - men så oppdaget han at det var spiselig. Vi hadde en artig liten episode tidligere i dag, da jeg forsøkte å få Heike og Spliff til å legge seg på hver sin seng i bytte mot en stor bit tørket hjerte. Spliff spratt oppi sengen før Heike fikk reagert, men da jeg tok med Heike til den andre sengen, spratt han fort som et olja lyn oppi der også! Jeg kunne jo ikke skylde på Heike! Ulviser (de som ikke er Tiny) bruker litt lenger tid enn en hjortenund/borzoi! På tredje forsøk tenkte jeg bare å stenge litt for Spliff så Heike kunne få tid til å legge seg, men da hoppet Spliff likegodt over stuebordet for å komme opp i dobbeltsengen før Heike!! Da ga jeg opp og så fikk begge godisen! Det stod jo ikke på innsatsviljen :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar